Da var reklamepausen over og det er på tide og fortelle mer om min tur til Vietnam. (historien om strykejernet kommer til slutt). Som nevnt så har turen så langt vært såpass bra at jeg klarte å ha en videosamtale med tuppa den 24. desember. Som var en stor seier. Kvelden den 24 ble feiret sammen med vennene jeg ble kjent med forrige kveld. Og den starter faktisk med et lite jule mirakel. Vi skulle møtes utenfor en restaurant. Siden jeg av erfaring vet at det tar tid for meg å finne fram til plasser i Vietnam, bestilte jeg meg en drosje og ga han jobben med å få meg til denne restauranten. Problemet var bare at fordi det var juleaften så var det en kjempe svær folkefest i byen med mange artister som spilte på en svær scene. Og på grunn av denne folkefesten så var mange av gatene sperret for biltrafikk (motorsyklene var fortsatt over alt) så drosjen klarte ikke å finne ut hvordan han skulle få meg til rett plass, og bare kasta meg ut midt inne i denne folkefesten. Jeg skjønner google maps når jeg kjører bil, og bruker det veldig ofte for å finne veien til nye plasser, men når jeg skal gå så skjønner jeg ingen ting av GM. Jeg ender som regel en helt annen plass enn hva som er planlagt når jeg prøver å bruke den da. Siden jeg ikke viste hvor drosje sjåføren hadde kastet meg ut, ble det vanskelig for de andre og forklare meg veien. Så jeg hadde ikke noe valg, jeg måtte finne veien på egen hånd. Jeg var såpass optimistisk til dette at jeg ba de andre om å bare gå inn og bestille mat, for dette kunne fint ta noen timer. Men som et jule mirakel så tok det bare 10 minutter å finne fram. For første, og muligens siste gang, (skjedde aldri igjen i løpe av turen i hvertfall) så skjønte jeg hva GM prøvde å si til meg, og jeg fant fram. Ble heller ikke påkjørt av noen motorsykkel.
Så takket være dette jule miraklet ble kvelden feiret på en veldig fin restaurant. Det var ingen dame på toalettet som ga ut varme håndklær, men det var varmekabler i toalett ringen (hvorfor er ikke det en helt vanlig sak her i Norge hvor det faktisk kan være ganske så kalt til tider å sette rompa si ned?) og en masse knapper jeg ikke turte og trykke på. Litt snodig at det er på toalettene man ser om man er på en fin plass eller ikke.
Til forrett fikk vi noe scampi greier. Dette er første gangen jeg spiser scampi (smakte bedre en forventet) og dette er første og siste gang på denne turen at jeg prøver å spise med pinner. Jeg som prøver å spise med pinner ga de andre på bordet, pluss nabo bordet, en veldig god latter. Jeg prøvde ut flere teknikker, fikk grundig opplæring fra Kina og Singapore, uten at det hjalp stort. Jeg klarte å få i meg en bit med hjelp av pinner, og det tror jeg kun var flaks. For at de andre skulle klare å få i seg mat (de lo såpass mye at det var vanskelig) fant jeg ut at det å bruke fingrene til å spise med var mye smartere. Hovedretten var en nydelig og helt perfekt stekt biff. Fikk heldigvis ordentlig bestikk til den. Til dessert fikk vi sjokoladefondant, pluss noe jeg ikke har peiling på hva var, men det var veldig godt.
Etter middagen dro vi ut til den store folkefesten hvor det nå var en eller annen DJ som hadde overtatt scenen. Vi hadde hørt at når klokka ble 24.00 så skulle det være en stor nedtelling med masse fyrverkeri, også skulle denne festen bli enda større. Det var en nedtelling og det var litt fyrverkeri, men når fyrverkeriet var over så dro alle hjem og byen stengte mer eller mindre ned. Etter ca. 1 times leting fant vi til slutt en uteplass som var åpen, og her brukte jeg resten av kvelden på å danse. Jeg dansa såpass mye, og muligens litt rart og spesielt, for når vi skulle dra hjem, så reiste de andre folka seg opp (mellom 10 og 20 personer) og ga meg high five på turen ut døra. Så dette var med andre ord en veldig gøy dag/kveld. Dessverre så var denne plassen stengt resten av oppholdet så jeg kom meg ikke dit igjen. Mulig de ga meg high five fordi de var glad for å bli kvitt meg, og at de ikke turte å åpne igjen mens jeg var i Vietnam.
Den 25 desember var jeg egentlig helt ødelagt og tom for energi. Så det eneste jeg gjorde denne dagen var å ligge ved bassenget på hotellet. Gjorde egentlig det samme den 26 desember, men på kvelden gikk jeg ut for prøve å shoppe litt. Mitt beste kjøp denne kvelden var Pokémon kort til tuppa som mer eller mindre var gratis kontra hva det koster hjemme i Norge. Angrer fortsatt på at jeg ikke kjøpte flere, men klarte ikke å finne igjen butikken. I løpet av shoppingturen ble jeg kjent med noen fra Danmark som jeg tilbragte resten av kvelden med. Denne kvelden oppdaget at jeg at utestedene solgte ballonger med lystgass. Noe som gjorde denne kvelden enda mer gøy enn hva den allerede var. Skulle absolutt hatt en slik ballong tilgjengelig hjemme i Norge også spesielt sånn som 2024 har startet (mer om det senere)
Ser at også dette innlegget blir veldig langt, så jeg beklager, men historien om strykejernet og hvordan 2024 har startet får bli i et annet innlegg. For jeg har enda 2 dager igjen av turen å fortelle om. Den 27 desember var det igjen på tide med en tur. Jeg trodde jeg hadde bestilt en tur hvor man skulle avgårde og se på noen tunneler etter krigen. Men etter å ha vært på tur i 3 timer oppdager jeg at det er ikke det jeg har bestilt. Og i ettertid så er jeg litt glad for det. Kan fort bli litt mye krig. Det jeg faktisk hadde bestilt var en båttur i Mekong elva til Enhjørnings øya. En øy hvor det ble produsert masse forskjellige frukter og honning (ikke enhjørninger). Som vi fikk smake på. Det er veldig rart hvor annerledes frukt smaker der i forhold til i Norge. Jeg liker ikke kokosnøtter her i Norge, verken å drikke eller å spise, men i Vietnam var det faktisk ganske godt. En annen ting de produserte på denne øya var slange vin og banan vin, og det ble gitt ut gratis smaksprøver av dette. Dessverre var det veldig varmt på denne turen, og jeg gjorde en dårlig jobb med å drikke vann, så når disse smaksprøvene ble gitt ut var formen min såpass dårlig at jeg sa nei. Er veldig sjelden jeg sier nei til gratis vin, så sier litt hvor dårlig formen var. Den ble heldigvis mye bedre etter at vi hadde spist lunsj. Dette var en super koselig tur og har du noen gang tenkt deg til Vietnam og Ho Chi minh, så er dette turen du burde bestille. Var også innom et Buddhistisk tempel.
Så har vi kommet til 28 desember og min siste dag i Vietnam. Og denne dagen var veldig tøff og vanskelig. Det regnet ganske mye, så var ikke så mye annet å gjøre en å sitte på hotellet de første timene. Jeg savnet tuppa noe voldsomt, samtidig som jeg ikke ville at turen skulle være slutt. Jeg har det jo så gøy og ting er så enkelt. Hadde man ikke noe å gjøre om kvelden og man følte seg litt ensom så var det jo bare å ta en tur ut, så var det masse av folk, liv og røre. Ikke minst ballonger med lystgass som i det minste fikk deg til og smile og le i noen minutter. Spilte ingen rolle om man ikke kjente noen, for det var ikke vanskelig å bli kjent med nye folk der. Slik er det ikke i Norge. Noe av det vanskeligste å gjøre i Norge er å bli kjent med nye mennesker, og få nye venner. Spesielt nå når det er vinter. Og det frista i hvertfall ikke å komme hjem til snø og minusgrader, når man har levd en uke med temperaturer på rundt 35+ For å prøve og ha en litt positiv avslutting på turen, dro jeg på et vann dukketeater. Dette teatret er veldig populært da de har 1 show ca. hver time, og omtrent alle blir utsolgt. Et show varer i ca 45 min. Og for første gang på denne turen så møtte jeg noen fra Norge. For blant alle som var å så på det showet, så ble jeg faktisk sittende ved siden av en person fra Norge (hva er oddsen for det). Showet var helt ok. Har ikke så mye erfaring med dukketeater, men var veldig gøy å se på de små figurene leke rundt i vannet. Hadde kanskje likt det enda bedre om jeg faktisk skjønte hva det handlet om, men jeg rakk ikke å lære meg et ord på Vietnamesisk på de dagene jeg var der. Etter showet brukte jeg noen timer på å finne tilbake til hotellet. Gikk meg ikke bort, men var veldig flink til å gå omveier + at jeg faktisk stoppet og spiste frosk for første gang i mitt liv. Og som alle sammen sier, så smaker det faktisk som kylling. Egentlig litt skuffet, når jeg først er så tøff at jeg faktisk bestiller frosk, så hadde jeg håpa det smakte noe annet en kylling. Men for alt jeg vet så kan det fint ha vært kylling jeg spiste også, for det ligna ikke mye på en frosk. Selv om frosken ble spist og ikke forvandlet til en prins, så er dette eventyret over nå over. Dette har vært et fantastisk eventyr og jeg håper virkelig jeg får mange flere slike eventyr.
