For første gang siden jeg startet denne bloggen, så har jeg lyst til å henge ut en person med fullt navn, bilde, mobilnummer, firmanavn ja rett og slett alt jeg vet om denne personen med teksten: «Hold deg langt unna denne fyren.» Ikke for å ta hevn, men rett og slett for advare andre så de slipper å oppleve det jeg nå har opplevd. Kommer ikke til å gjøre det, for jeg tror det er en lov som sier at det ikke er greit, men er du av den nysgjerrige typen på hvem denne fyren er, så skal jeg ikke være vanskelig med å hjelpe deg med å finne ut av det. Det er bare å sende meg en personlig melding, så fikser vi det.
Så hva er det denne personen har gjort som gjør at jeg føler et behov for advare andre mot ham? Jo det skal dere nå få vite. For 5 måneder siden dukka det opp en fantastisk fyr i livet mitt. Han var snill, morsom, enkel å være sammen med og ærlig. Og jeg har egentlig ingen ting negativt å si om denne fyren. Så jeg bestemte meg for å gi han hjerte mitt. På grunn av tidligere erfaringer var jeg ganske klar på at det å snakke sammen, og si i fra om ting, var veldig viktig. Jeg ga også informasjon at jeg hadde perioder hvor ting ikke var så enkelt og at jeg derfor kunne bli litt mye/krevende i disse periodene. Og at da var det ekstra viktig at han sa i fra om ting. I tiden vi er sammen så gjentar jeg hvor viktig dette er for meg . Og hans svar var bestandig at så klart måtte vi snakke sammen, å kunne si i fra om ting, for hvis ikke så kunne man ikke ha et forhold, og at det også var viktig for han. Og alle har sine dårlige perioder, så det skremte ikke han. Tiden gikk og vi hadde 5 fantastiske måneder sammen.
Så blir det torsdag forrige uke. Jeg er syk denne dagen, og har Tuppa hjemme siden det er planleggingsdag. Så sender han en snap om at han var ferdig på jobb og tenkte å ta seg en tur til meg, skulle bare klippe håret sitt først. Jeg sender tilbake med at vi er på fotballtrening fram til halv 6. Han svarer at han regner med å være hos oss rundt den tiden vi kommer hjem fra fotballtrening. Jeg sier supert og at jeg har mat til han når han kommer. Jeg å tuppa drar på fotballtrening, kommer hjem og begynner å vente på at han skal komme. Siden jeg er syk så gleda jeg meg litt ekstra til at han skulle komme og dulle litt med meg. Kl 18.15 får jeg en ny snap. «Drar fra Tønsberg nå, beklager at jeg ikke sa i fra, men er i hvert fall på vei nå». Den er grei tenker jeg, da er han her i 19.30-tiden. Klokken går, jeg får tuppa i sengs, og sitter å glaner på tv og lurer på hvor han blir av. Kl. 21.15 ringer han. Da har han enda ikke kommet lengre en til Larvik. Siden jeg er syk og sliten, ble jeg nå veldig skuffet, så jeg blir en smule sint for at han ikke har sagt i fra litt tidligere om at han blir enda mer forsinka. Så jeg begynner å bjeffe. Som er det jeg gjør når jeg er sint. Jeg bjeffer, får ting ut, også er jeg ferdig med det. Denne situasjonen ble ikke bedre av at jeg ikke hører hva det er han sier i mobilen på grunn av bråk i bilen, og fordi hodet mitt er fullt av bomull. Men jeg bjeffer og legger på, og får beskjed om han ikke lenger tenker å komme på besøk. Det er helt greit, siden klokka hadde blitt så mye. Så jeg sender en liten beskjed med hvorfor jeg ble sint, og tenker at dette ordner vi opp i via meldinger. Jeg har som sagt bjeffa fra meg, så jeg er ikke så sint lengre. Men vi ordner ikke opp i ting. For han åpner aldri meldingen jeg sender med forklaring på hvorfor jeg ble så sint. Jeg hører faktisk ikke mer i fra han den kvelden. Neste dag ser jeg at han enda ikke har sett forklaringen min og spør derfor hva skjer nå? Og her får jeg faktisk svar: «Vet ikke. Kanskje vi burde tenke litt begge 2?» Hva faen er det som skjer nå, tenker jeg. Prøver å ringe, ikke noe svar. Sender 2 meldinger på Messenger om at vi må jo kunne snakke sammen og finne ut av dette sammen. Men alt jeg får tilbake er stillhet. Meldingene blir ikke åpna, og hodet mitt blir fylt av spørsmål og negative tanker. Og angsten som jeg har jobbet så hardt med å slippe unna, kommer tilbake med full styrke. I hodet mitt er det bare kaos; Hva er det vi må tenke på? Har ikke jeg lov til å bli litt sint, og si i fra når jeg blir litt skuffet? Har det skjedd noe alvorlig? Hva faen er det som skjer nå? Vi har jo hatt det så bra sammen. Og han lovet jo at han skulle si i fra hvis det var noe, så hvorfor åpner han ikke en gang meldingene jeg sender. Jeg går rundt i flere timer med disse tankene i hodet før jeg sender en ny melding om at han hadde lovet å si i fra hvis det var noe, så hvorfor gjorde han nå det stikk motsatte og bare ghosta meg? Heller ikke den meldingen blir åpnet. Jeg går hele fredagen rundt uten å skjønne en dritt og bare prøver å finne ut hva som skjer, og psyken og angsten blir bare verre og verre. Lørdagen er det fortsatt bare stillhet ifra motparten. Jeg besøker venner, hjelper til med omvendt nisse og gjør det jeg kan for å ikke kollapse helt. Begynner å lure på om det har skjedd han noe alvorlig så han ligger på sykehuset eller lignende. Til slutt tar en venninne å kjører meg hjem til ham så vi får sett om han er i live og kanskje får noe svar på hva som har skjedd og på hvorfor han holder på med denne ghostingen. Han var i live. Lå og hadde det veldig fint på sofaen med en film. Så litt overraska ut over at jeg kom. Hva som ble sagt de 15 min jeg var der får være mellom oss, men det var som å snakke med en 5 åring. Han hadde ingen forklaring på hvorfor han ikke åpna meldingene fra meg, så heller ikke ut som han skjønte hvorfor det at han ghosta meg var et problem. Når jeg dro så sa jeg at jeg håpa han kom for å snakke på søndag så vi fikk fiksa i dette, men da jeg våkna på søndag så skjønte jeg at det ikke gikk. Jeg kunne ikke bruke hele søndagen på å vente på om han kom eller ikke, og jeg kan ikke være sammen med en person som får meg til å føle all den dritten som jeg følte i løpet av helga. Så jeg gjorde det slutt. Litt usikker på om han skjønte at jeg gjorde det slutt, for fikk svar fra han etterpå hvor det stod at han gjorde det slutt. Sa han ikke orket dette så tidlig i et forhold. Så dermed er jeg nå singel igjen.
Det gjør meg ingen ting at jeg er singel igjen. Uansett hvor glad jeg var i han, så har jeg det bedre uten han, og jeg har mange folk som står rundt og holder meg oppe. Men måten han gjorde det på, med ghostingen, sliter jeg veldig med. For nok en gang fikk jeg bevist at det å kutte ut meg ifra livet sitt er en veldig enkel sak. Og nok en gang fikk jeg bevist at jeg ikke er noe annet en en søppelsekk man kan kaste. Og jeg sitter igjen med 2 store spørsmål. Hvorfor er det så vanskelig og slitsomt å snakke med meg og informere meg om hva som skjer? Og hvorfor er det så lett for noen å skru av alle følelsene sine? For jeg sitter her og føler alt for mye og skulle gjerne ha skrudd av noen. Hvordan klarer folk å være så kalde at de bare kutter ut ett menneske de liksom skal ha brydd seg om, over natta. Ett menneske som har sluppet deg inn i livet sitt, ett menneske som du har det gøy og delt mange fine minner med , og kanskje delt noe du ikke har sagt til andre. Ett menneske som har gitt deg hjerte sitt. Og så plutselig over natta så betyr ikke det mennesket noe. Hvordan er det mulig å være så kald. Kan noen svare meg på det for jeg skjønner det virkelig ikke.
Dette med ghosting er noe av det verste en person kan gjøre, i mine øyne. For den som ghoster går bare videre og lever sine glade dager. Mens den som blir utsatt for dette, blir sittende igjen med hodet fullt av spørsmål. Kanskje mye bekymringer på om det har skjedd noe alvorlig med denne personen. Men mest sannsynlig så sitter denne personen også igjen med en følelse av å være ganske så verdiløs. Og man får store problemer med å stole på folk. For meg ble dette ekstra ille da mye kan sammenlignes med det x gjorde. Pluss at han visste hvor viktig det å snakke og si i fra om ting var. En del av meg er ganske sikker på at han valgte denne måten fordi han visste at det ville såre meg mest.
En ting som også plager meg er hvor vanlig dette er i dagens samfunn, hvor lett det er for folk å være drittsekker. På at det i dagens samfunn er helt ok å holde på med dette. Jeg håper virkelig ikke at noen andre får oppleve dette, for denne helga er den verste jeg har hatt på lenge. Er vel derfor jeg har så lyst til å henge ut denne personen med bilde og stor tekst «hold deg unna.» For ingen, absolutt ingen, fortjener å bli utsatt for dette. Og jeg skulle ønske det fantes en plass hvor man kunne registrere slike personer på slik at folk visste hvem de måtte holde seg unna. Og hadde det funnet en sånn plass, så hadde man kanskje tenkt seg om 1 eller 2 ganger før man faktisk ghosta i frykt for å havne på denne listen. Jeg gruer meg til den dagen tuppa skal date, og jeg håper virkelig hun er flinkere en meg til å finne gode mannfolk, som i det minste har baller nok til å snakke og si i fra om ting som ikke er greit. Problemer blir aldri bedre av å ikke snakke om det. Jeg bjeffa over en fille ting, men isteden for å snakke med meg om det så valgte han å stenge meg ute. Og et lite problem, ble med ett et umulig problem. Klarer man ikke å snakke om ting der og da, så er det greit, men i det minste si i fra om det, ikke bare steng den andre parten ute.
Jeg var veldig glad i denne personen som gjorde dette mot meg, jeg hadde gjort det meste for han. Men jeg var ikke en gang verd det bryet det tok å lese og svare på en melding. Er det rart jeg sliter i denne verden? Er det rart jeg sliter med å stole på folk? Jeg var sammen med han her i måneder, og jeg hadde aldri trodd at han var så feig og ondskapsfull.
Helt til slutt så vil jeg si at selv om jeg syns det er dritt at jeg er singel, at det er noe dritt at jeg igjen må føle denne følelsen av å være en søppel sekk, så har jeg det faktisk ganske så bra. Jeg har mange venner som nå forteller meg at for dem er jeg verdifull. Og denne gangen vet jeg at han som gjorde dette mot meg, er den som er den store taperen i dette bruddet. Jeg håper også at jeg skal rekke å bake en kake som passer perfekt til trøstespising på torsdag .
Til alle andre der ut som opplever ghosting. Jeg kan ikke dele bilde av personen som driver med ghosting, men jeg kan legge ut et bilde av meg selv. Ett helt vanlig menneske som alle andre. Slik at dere ser at dette kan skje med hvem som helst og det er ingen andre en den som står for selve ghostingen det er noen feil på. Ingen absolutt ingen fortjener å utsatt for det. Dessverre er det alt for mange som blir det i dag. Det skjer over alt, og det dessverre alt for lett å slippe unna med det. Aller mest fordi det er blitt for akseptert.
PS. hvis du er en person som faktisk aktiv driver å ghoster andre personer så vil jeg gjerne høre din side av saken og hva det er som faktisk får deg til å gjøre det så du må gjerne ta kontakt