Det er en ting jeg har lært om og om igjen i løpet av det siste året, og det er å aldri si aldri. For dette året har det skjedd så mye jeg ALDRI i min villeste fantasi hadde trodd skulle skje. For hvem hadde trodd at jeg skulle være fotballtrener for en gjeng 5 åringer. Det hadde ikke jeg. Og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg etter å ha vært med tuppa på turn og fotball trening, at jeg har sagt at jeg er så glad jeg ikke er trener. Men før man vet ordet av det (spesielt når et nei bestandig kommer ut som et ja) så står man på en fotball bane og skal prøve å engasjere noen små mennesker i 1 time. Heldigvis så gikk det veldig bra, takket være at de andre foreldrene hjalp til. For jeg skjønte ganske fort at her har jeg null peiling på hva jeg holder på med. Bare det å finne riktig fotballer var en prøvelse. Viste dere at det fins flere typer fotballer, og at en fotball ikke bare er en fotball? Det viste ikke jeg før jeg sto i utstyrs rommet. Heldigvis så ble ingen barn skadet og henta i ambulansen under trening, så da vil jeg kalle den opplevelsen som vellykket.
Jeg hadde heller aldri trodd at jeg skulle kjøpe meg en leilighet som er så ny at den enda ikke har blitt bygget. Hvor ofte får en alene mamma på uføretrygd den muligheten? Er det rart jeg er ekstremt stolt over å ha klart det. Og det er en leilighet som er 100% tilpasset meg, og som jeg kan bo i selv om sykdommen min skulle gjøre meg enda dårligere enn det jeg er i dag. Jeg har ikke noe hast verk med å komme meg bort fra der jeg bor nå, men jeg gleder meg virkelig til den dagen jeg er ferdig med å flytte inn, og jeg står inne i leiligheten og kan si at dette er mitt, dette har jeg klart å få til.
Og jeg hadde heller aldri trodd at jeg skulle gi kjærligheten en sjanse til, men i løpet av sommeren så har jeg møtt en fyr som har fått meg på andre tanker. Og 80% prosent av tiden er jeg veldig glad for at han klarte å overtale meg til det, mens 20% av tiden så har jeg fullstendig panikk og har mest lyst til å stikke til sydpolen og leve som en pingvin resten av livet mitt. Det å gi kjærligheten en ny sjanse er kanskje noe av det skumleste jeg har gjort på veldig mange år. Men det kan jo hende at det går veldig bra. Og skulle det av en eller annen grunn gå motsatt vei, så vet jeg i hvertfall nå at jeg vil overleve det, og at jeg har mange fantastiske folk i livet mitt som vil hjelpe meg.
Nå er det på tide å bake litt igjen (også en ting jeg aldri trodde jeg skulle gjøre i denne leiligheten jeg bor nå). Og siden ting har gått veldig bra de siste gangene, pluss at naboen hadde bursdag i går, har jeg tenkt å prøve meg på en glutenfri bløtkake. Så i dag skal jeg bake en nøttekake med eggkrem og bringebær, og oppskriften er fra et bilag til hjemmet nr.17/13 som heter: våre aller beste kaker. Denne bakedagen er dedikert til min mamma som klarte å ringe rett før jeg startet. Denne oppskriften bruker noen fansige ord som jeg ikke skjønner noe av, og som hun da fikk i oppdrag å forklare meg. Og takket være hennes gode innsats så slapp jeg unna en del frustrasjon i dag.
Dagen startet sjokkerende nok ikke med å finne fram kjøkkenbenken. Den fant jeg fram i går, og den har merkelig nok ikke rukket å gjemme seg enda. Er veldig merkelig. De ukene jeg ikke har tuppa er det ikke mye tid jeg bruker på kjøkkenet, så jeg syns det er rart den da pleier å gjemme seg så godt. Dagen i dag starter med en liten tur på butikken for å kjøpe inn ingredienser. Har lært at Bringebær ofte ser veldig annerledes ut og ikke fult så spiselig ut som når man kjøpte de hvis man lar de stå urørt over natta. Butikk turen gikk bra, men syns det var litt bortkasta penger å kjøpe inn både potetmel og maisenna, men siden oppskriften ville jeg skulle bruke litt av begge så gjøre jeg det. Jeg er så pliktoppfyllende.
Første steg i selve bakingen er å lage sukkerbrød. Her skal jeg følge grunnoppskriften som står på første side, men med ingredienser/tørrvarer som står i oppskriften på siden kaken min er. Disse oppskriftene er egentlig helt like bortsett fra at de på første siden har med hvetemel. Bruker litt tid på å lure på om de har glemt og ha med hvetemel på siden min, og at jeg kanskje burde legge til det. Virker veldig rart å lage sukkerbrød uten hvetemel, og det hender jo de glemmer ting. Heldigvis etter å grublet litt på dette så ser jeg jo at denne kaken er merket glutenfri så da skal ikke hvetemel være med. Bra de merker glutenfrie ting.
Jeg lar Kevin få oppgaven med å piske egg og sukker til en helt stiv eggedosis. Akkurat som meg (vi er så like) er Kevin enig i at det å bruke ordet helt stiv når det kommer til eggedosis bare er misvisende og like dumt som å hente en flammekaster når jeg ser en edderkopp. For uansett hvor lenge jeg hadde latt Kevin jobbe med denne eggedosisen, så hadde den aldri blitt helt stiv. Når skal hjemmet lære seg det. Er kun når man dropper det gule inne i egget at sukker og egg blir helt stivt. Uansett, mens Kevin jobber med dette tar jeg meg av hasselnøttene. Disse skal knuses/finhakkes. Til denne jobben trenger jeg litt hjelp fra Frode ( foodprosessoren min). Og du vet du har lite kjøkken når du må la han stå på gulvet å jobbe. Men Frode klager ikke, og finhakker hasselnøtter som den kutte mesteren han er.
Kevin har nå jobbet med denne eggedosisen i 15 min og jeg tenker det får være lenge nok (står man skal bruke 15 min i oppskriften). Så jeg tar nå over all jobbingen og tilsetter hasselnøttene og potetmel, og vender dette godt men forsiktig sammen. Og voila er sukkerbrødet klar til steking. Jeg syns virkelig jeg og Kevin fordeler arbeidsoppgavene, og samarbeider veldig bra sammen så langt.
Jeg har i ganske lang tid hatt en liten mistanke om at stekeovnen min steker litt rart. Og mens sukkerbrødet står inne i ovnen så fikk jeg all bevis jeg trenger til å bekrefte min mistanke. Det tar ikke lange tiden før halve sukkerbrødet er veldig brunt. Og jeg har veldig lyst til å åpne døra å snu rundt på forma sånn at resten av kaken også får litt brunfarge. Men desverre så er det i følge oppskriften strengt forbudt å åpne døra før det har gått 45 minutter av de 50 minuttene den skal stå inne i ovnen. Så jeg sitter derfor i 35 minutter og ser på denne bunnen bare blir mørkere og mørkere på halve siden og ber en stille bønn til den store flygende pingvin (min religiøse leder) om at denne siden ikke tar fyr. Heldigvis så skjer ikke det. Ingen brannalarm ble utløst under dagens baking. Merkelig nok så ble brunfargen ganske så jevnt fordelt på slutten. Og resultatet ble ikke så dumt. Jeg klarer til og med å snu formen oppned (den skal avkjøles med toppen ned på ei rist i følge oppskriften) uten å få noen form for brannskader. Dette går jo så det suser.
Etter en liten pause for å feire at ingen ting har tatt fyr og at sukkerbrødet ser overraskende bra ut, er det på tide og lage vaniljekrem. Litt usikker på hvorfor jeg skal lage vaniljekrem når det egentlig er eggekrem som skal være inne i denne kaken. Men det er ikke alt i denne verden jeg skal forstå. Første steg er å drepe en vaniljestang og skrape ut frøa og ha alt opp i en kasserolle sammen med melk og sukker. Og selv om jeg fortsatt husker hvordan man dreper en vaniljestang og dette gikk perfekt for seg, så viser det seg at jeg fortsatt er en stor klæbb (klossmajor på norsk) og at jeg aldri har helt kontroll når jeg baker. For i det jeg finner fram sukkeret og setter det på bordet, så bestemmer pakken med egg seg for at det ikke er plass for begge på kjøkkenbordet og hopper ned. Og i det denne pakken lander på gulvet så flyr 7 av 8 egg ut og knuser under kjøkkenbordet mitt. Heldigvis så har jeg ganske så god erfaring med å vaske bort egg som knuses på plasser det absolutt ikke skal knuses. Så jeg tar det fullstendig med ro og begynner å vaske mens noen fine ord som ikke passer seg i denne bloggen blir sagt. Jeg skulle aldri ha feira at sukkerbrødet ikke tok fyr. Egentlig hadde det vært bedre om det tok fyr for da hadde ikke dette skjedd.
Etter å vaska gulvet (fordelen med lite kjøkken er at det ikke tar så lang tid) og vært en ny tur på butikken for å kjøpe mer egg. Fortsetter jeg med bakingen. Og nå klarer jeg å få sukkeret opp i kasserollen sammen med melka og den drepte vaniljestangen uten å knuse noen egg. Når dette er gjort så skal jeg la denne blandingen syde (det første av 2 ord jeg ikke skjønner i denne oppskriften) i et par minutter. Og takket være mamma så vet jeg at det betyr å småkoke i noen minutter. Hvem av dere som leser dette visste at det var det syde betydde? Hvorfor må oppskrifter bruke ord jeg ikke skjønner? Hva er feil med ordet småkoke? Merker at humøret muligens ble litt dårligere etter at egga hopp ned fra bordet. Mens denne blandingen står og syder. Blander jeg sammen 4 eggeplommer, maisenna og fløte. Så har jeg den blandingen opp i melke blandingen. Så skal jeg røre i denne til kremen tykner og er like ved å koke. Siden det umulig å vite når denne blandingen har planer om å begynne å koke, så syns jeg dette er veldig nervepirrende, og 2 viktige spørsmål surrer rundt i hodet mitt. Hvor tykk skal denne kremen bli, og hva skjer hvis den begynner å koke. Siden det ikke går an å få noen gode svar på disse spørsmålene, så gir jeg meg i det jeg begynner å bli lei av å stå og røre. Og det blir jeg egentlig ganske fort. Så kommer vi til det andre av de 2 orda jeg ikke skjønte. For nå skal jeg tilsette krystet gelatin. Hva i alle dager betyr krystet? Jo i følge min mamma så betyr det å klemme ut vannet som gelatinen har ligget i. Hvor mange av dere visste det? Kanskje det var flere enn meg som lærte noe nytt i dag. Etter å ha gjort dette, så skal jeg sette kasserollen i en kum med kaldt vann og røre til kremen er avkjølt. Og jeg som så absolutt ikke var lei av å stå å røre i denne blandingen fra før, gjør jo dette med stor glede(veldig ironisk ment).Viser seg at muskler i armen har jeg ikke fått i mitt nye liv.
Etter å gjort ferdig fyllet. Er det nå på tide å få sukkerbrødet ut av formen og dele det i to. Og takket være den store flygende pingvin så gikk dette smertefritt for seg. Jeg er så satt ut over hvor bra det gikk. Heldigvis så slipper jeg å føle på mestringsfølelsen så veldig lenge. For etter å ha delt kaken i to og lagt bunnen på et kakefat skal jeg vaske ringen til springforma og sette den tilbake over bunnen og ha oppi fyllet jeg har laget. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor jeg skulle sette den ringen over bunnen. For alt fyllet samler seg jo i midten av kaka. Det er bare så vit jeg får dekt hele bunnen. I mitt hode så burde jeg ha hatt 3 ganger så mye mer fyll enn det jeg har for at denne kaken skal se ut som det hjemmet sin gjør. Så er det jeg som har gjort noe feil. Eller er det hjemmet som har glemt å si i fra om at de ganget ingrediensen med 3 når de laget kaken. Jeg tipper det er det siste som er det rette svaret. Merker at nå datt humøret mitt veldig. Og jeg har egentlig ikke så lyst til å gjøre den ferdig. For allerede nå vet jeg at denne kaken ikke blir sånn som jeg hadde sett for meg. Kaken skal nå stå i kjøleskapet i 1 til 2 timer før den skal gjøres ferdig. Og med en del flaks så kommer kanskje lysten til å gjøre den ferdig tilbake i løpe av den tiden.
3 timer sener, og jeg har fortsatt ikke fått noe mer lyst til å gjøre ferdig kaken. Men det er egentlig ikke så mye å gjøre, så da er det bare å få det unna gjort. Jeg legger på den andre delen av bunnen og pisker fløte om til krem. Klok av skade bruker jeg dobbelt så mye som det oppskriften vil jeg skal bruke og bra var det, for det var bare så vidt det holdt til å dekke hele kaken med krem, og så pynte den med krem. Dessverre så hjalp det ikke å vente til i dag med å kjøpe bringebærene. Innen jeg var ferdig og klar med denne kaken så var det mange av de som hadde rukket å bli dårlige. Så neste gang jeg skal lage noe med bringebær så må jeg huske å kjøpe de inn rett før det skal brukes. Heldigvis hadde jeg også kjøpt dobbelt opp av de også så da ble det i hvertfall noen bær på kaken.
Konklusjon
Dette har vært en rar bake dag. Jeg starta i et strålende humør som av en eller annen grunn bare ble mindre og mindre strålende i løpe av dagen. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg har vært så lei av en kake som det jeg var av denne på slutten på dagen. Hvorfor er jeg ikke helt sikker på, men tror det har mye med skuffelsen over hvordan jeg trodde den vil se ut inni som tok futten av meg. Noe som var litt dumt, for ser dere på bilde i midten så ble den faktisk ikke så dum innvendig, den ble faktisk ganske så bra, og jeg tror det er var en bra ting at jeg ikke hadde mer eggekrem i den. Utseende på denne kaken ble faktisk ganske så bra. Samtlige av testpersonen ga den terningkast 5 når det kommer til utseende.
For å holde litt mer styr på mine testpersoner har alle nå fått valgt seg et kallenavn. Og først ut med å gi sitt terningkast på smaken er Mr Firefighter. Han gir kaken terningkast 3 på smak. Den var god men manglet syrlighet, litt mer smak. Den ble litt flat. Fru Firefighter gir den terningkast 4. Den var veldig god men ble enda bedre når man fikk med en bit av bringebærene. Så det burde ha vært et lag med bringebær inne i kaken. Den ble litt smakløs uten bringebær. Siste personen ute er fru sukker elsker. Hun gir den også en 4 i terningkast. Smakene er gode, men skulle ønske bunnen og fyllet og smakene fløt litt mer sammen.
Personlig så gir jeg denne kaken en svak 3 i terningkast. Den var veldig kjedelig og smakløs. Bunnen hadde god smak, men resten smakte så godt som ingen ting bortsett fra krem. Den skulle så absolutt hatt et lag til med bringebær. Men jeg er ganske så fornøyd når det kommer til utseende. Den ble så mye bedre en hva jeg trodde den skulle bli, så dagen i dag ender i en uavgjort. Suksess på utseende, og skuffelse når det kommer til smak.