14 dager barnefri. For mange virker nok disse ordene veldig forlokkende. 14 dager med egentid, ingen som maser om is hele dagen, ikke noe klær som ligger slengt på de merkeligste plasser (sokker dukker opp over alt i dette huset) som du må rydde opp, og ingen som krever at du finner på noe hele tiden så de slipper og kjede seg. I stedet har du 100% egentid til å gjøre absolutt ingen ting, eller alt som du normalt ikke har tid til. Alle som har små barn hadde hoppet av glede for å få den muligheten. Jeg tenkte i hvertfall den tanken ganske ofte i mitt gamle liv. Men så plutselig ble denne tanken virkelig. Og hadde jeg fortsatt vært mamma 100% av tiden, så hadde jeg nok mest sannsynlig spretta champagne flaska nå. Men det er jeg ikke. Og nettopp denne situasjonen var ikke mitt valg. At dette bare er noe jeg skal godta. Hvorfor skal den biten være så inni granskauen vanskelig? Så istedet for å åpne den flaska, så har jeg starta opp med 3 prosjekter : sortering av broderingsgarn, sortering av perler, og til slutt lære hvordan man kommunisere med katter. (har vært alene i 5 timer nå) i ett forsøk på å ikke savne tuppa, og å unngå å havne i en klem deg selv drakt. Eller, hvem er det jeg prøver å lure? Vi vet jo alle at jeg havner i den drakta, fordi jeg kommer til å starte så mange prosjekter de neste fjorten dagene at det ikke fins noen plass til virkeligheten. For nå er jeg oppe i 5 prosjekter. Må jo få fiksa de oppskriftene også. Så har jeg funnet ut at jeg må finne ut hvordan jeg får tak i en kameleon. Det viser seg at de er så mye mer effektiv i kampen mot edderkopper en hva høner er. Så om dere ikke hører noe fra meg på en liten stund, så vet dere nå hvorfor.
Ellers så jobber jeg jo fortsatt med å komme meg på konsert i løpet av sommeren. Har enda ikke klart det. Det jeg derimot har klart å få til er å være på quiz, og det har jeg faktisk klart å få til to ganger. Og jeg må si laget vårt virkelig imponerte den første kvelden. Av 29 lag klarte vi faktisk å komme på 29 plass. Bedre start på en quiz kan man ikke få, for da kan det i det minste ikke gå noe verre neste gang. Så på quiz kveld nr 2 klarte vi å komme på en 5 plass av 10. Tror ikke noen har vært så glad for en 5 plass som det vi var da.
En annen ting jeg har gjort er å ha et oppvaskmøte med Bård Hoksrud (han politikeren som tok plassen min i camp kulinaris) om hvem av oss som egentlig fortjente den plassen. Han la seg flat som en padde og var helt enig med meg at når de først skulle ha med seg noen her ifra, så burde det så absolutt vært meg. Dermed skulle han kontakte produsenten for programmet og si at de måtte få med meg. Jeg kan jo alt i alt kalle meg blogger, og om jeg har 50 følgere eller 50 000 burde ikke spille så viktig rolle. Med tanken på alt det rare som kommer ut av munnen min når jeg er stressa, eller egentlig hele tiden, så skulle jeg absolutt ha klart å fange publikums oppmerksomhet. Og når Bård faktisk er enig med meg, da burde jo produsenten også skjønne det.
Men fra spøk til alvor. Den virkelige grunnen til at jeg møtte Bård Hoksrud var for å snakke om mental helse og hva politikerne burde gjøre for å bedre tilbudet rundt mental helse i kommunen. Det er jo valg snart, så han tok seg tid til å møte meg og resten av gjengen i mental helse sin ung voksne avdeling. Og det syns jeg var veldig snilt gjort av ham. Det var en veldig hyggelig kveld. Jeg tror at han virkelig bryr seg mye om temaet, og virkelig hørte på det vi sa. Men politikk er nå en gang politikk, det hjelper så lite om hva han sier, hvis han ikke får med seg resten av folka som styrer dette landet. Og alt bunner egentlig i hvor mye penger de ønsker å bruke på dette problemet. Og så langt så har vel ikke mental helse vært det som de på topp ønsker å bruke mest penger på.
Og om dere skulle lure på hvilke råd jeg kom med så skal dere få høre de nå.
- Sett fyr på hele nav systemet og bygg det opp på nytt. Det kan umulig bli bygget på en dårligere måte en hva det er i dag. Og er det virkelig et system som knekker folk så er det nav.
- La flere få den muligheten og hjelpen jeg har fått i fra Bamble kriseteam . Hvor man får en person og forholde seg til, som hjelper til med alt av søknader, og som er der for deg uten å hele tiden skal fikse på deg, men som rett og slett bare støtter deg.
- Mer fokus på mental helse og på at det er ok å være annerledes i skolen.
- Bruk mer penger på forebyggende tiltak i stede for å drive med brannslukning.
Hvorfor er det ikke jeg så som styrer dette landet?
Nå har jeg kommet opp i 8 prosjekter. Sortere ut alle klærne til tuppa som har blitt for små, fortsette på mitt evighets broderings-prosjekt, og lære å snakke spansk (begynner ikke med den siste før jeg har lært å kommunisere med katter) jeg har derfor ikke så mye mer tid til å skrive så mye mer her. Blir det stille fra meg en stund, så vet dere som sagt hvorfor. Og skulle jeg faktisk overleve disse 14 dagene så dukker det opp ett nytt innlegg om ikke så alt for lenge. Men jeg har så klart tid til noen positive ting som har skjedd siden sist.
- Jeg har hatt en helt strålende tur til Skara Sommerland med tuppa og gode venner
- Jeg har hatt en strålende dag med å fiske etter krabber sammen med tuppa og noen venner hun har i fra barnehagen
- Jeg har fått bekrefta at jeg fortjener en plass på camp kulinaris
- Jeg har klart å legge ut to oppskrifter
- Leiligheten min blir bygget. Målet om 50% forhåndssalg er nådd, så om litt over 1 år så flytter jeg inn i helt ny leilighet
- Det blir snart fest for å feire at leiligheten min blir bygget
