Always find a reason to laugh. It may not add years to your life but will surely add life to your years
Det jeg skriver om her gjelder ikke de ukene jeg har tuppa. Dette gjelder kun de ukene hun er hos sin far.
Som nevnt ufattelig mange ganger i denne bloggen det siste året., så er hodet mitt fullt med negative tanker om meg selv. Det er spesielt to stykker som tar enormt plass i hodet mitt, og disse to er:
- Jeg er en stor byrde for andre
- Jeg er ikke noe mer enn en søppelsekk som folk kan kvitte seg med
Helt siden bruddet har disse to tankene fått en enorm makt inne i hodet mitt. Og jeg ønsker så inderlig å bli kvitt disse to tankene. Jeg ønsker så inderlig at hodet mitt skal bli fylt av alle de positive tingene som jeg har blitt fortalt eller selv følt en mestring over det siste året. Og når du ser på listen nedenfor så er det ganske mange ting.
- Jeg er sterk
- Jeg er en flink mamma til tuppa
- Jeg er flink til å skrive
- Jeg kjempet tappert i møte med værgudene i vinter
- Jeg klarte å bytte nettverk på skriveren min
- Jeg ser bra ut
- Jeg har fått til sabla mye på 1 år
Hvorfor skal 2 negative tanker overkjøre 7 positive tanker så forbaska mye. Eller jeg vet vel egentlig hvorfor. Når det kommer til de negative tankene så er det så mange ytre faktorer som bekrefter disse. Det faktum at jeg bor alene annenhver uke, at jeg er syk, og at det var så enkelt for andre å bare kutte meg ut fra livet sitt. Savnet etter tuppa gjør heller ikke ting noe bedre. De positive tankene derimot får man ikke så mange fysiske bevis for. Og de krever en viktig ting; tillit. Tillit til at det andre folk sier faktisk er sant og tillit til meg selv. Og er det virkelig noe jeg sliter med så er det tillit. Som igjen ikke er så rart når jeg har opplevd det jeg har gjort og de to negative tankene har fått så mye makt.
Så hvordan skal jeg klare å få bort disse to tankene? For jeg har prøvd å prøvd, men uansett hvor mange rette valg jeg tar for meg selv i løpet av en dag, så kommer jeg veldig ofte hjem til et tomt hus som skriker disse tingene til meg. Og jeg begynner å bli ganske så lei av å hele tiden å kjempe for å ikke la de få enda mer plass enn hva de allerede har fått. Så langt har det som funket best vært å drikke et glass vin. Men det er jo ikke en løsning man kan bruke så ofte. Og å skaffe seg 3 katter hjalp heller ikke så veldig mye. Og uansett hvor mye jeg ønsker å åpne opp en skapdør og oppdage at Narnia er på den andre siden, så kan jeg ikke rømme fra virkeligheten (hadde så klart gjort det allikevel hvis jeg fant Narnia) Jeg er fult klar over at det eneste jeg kan gjøre er å holde fast i de positive tankene, men hvorfor kan ikke det være litt enklere? Og hvordan skal man greie å ha tillit til noen, når man i 15 år trodde på en løgn. Hvorfor må livet være så brutalt til tider og hvor er den skapdøren som fører meg til Narnia? For den trenger jeg nå.
Og så over til noe helt annet. For selv om det kanskje ikke virker sånn på teksten ovenfor, så er det sommer og sol, og livet er egentlig ganske så bra. Siden forrige sommer ikke var så veldig mye å skryte av, har jeg denne sommeren et stort behov for å finne på mest mulig gøy. Som å dra på konserter, bruke dagene på stranda eller grille og drikke vin med venner. Grilling og drikke vin med venner er i boks, det har jeg gjort, og det kommer til å bli flere slike kvelder. Det å ligge på stranda har jeg også klart å få til. Men når det kommer til konsert så sliter jeg litt. Det er ikke mangler på konserter i området, problemet er bare at veldig mange av de skal ha litt vell mye penger for å slippe meg inn. Hvorfor fins det ikke noen rabatt for alene mammaer på uføretrygd på slike ting? For er det noen som trenger å komme seg på konsert, så er det alene mammaer. Er det fordi at hvis vi ikke er friske nok til å jobbe så er vi ikke friske nok til å på konsert, så da trenger vi ikke noen rabatt? Eller er det slik at konserter er dyrt for vanlige folk også, så det er kun de som er fornuftige og sparer lenge som har råd? Eller er det bare meg som er gjerrig, og ikke skjønner at en dags billett til Sommer-festivalen i Skien til 1200kr, faktisk er en ganske billig og bra pris for å få lov til å høre på musikk sammen med en gjeng fulle folk som ikke husker at de har vært på konsert dagen etterpå? Spørsmål jeg mest sannsynlig aldri kommer til å få noen svar på.
Et annet problem rundt dette med konserter er at det er ikke like gøy å dra på en konsert alene som det er å dra sammen med noen. Men det viser seg at de helgene jeg ikke har tuppa da har andre folk noe som heter jobb. Og tydeligvis så er det å dra på jobb mye viktigere enn å bli med meg på konsert. (om noen skulle være i tvil så er det sagt med ironi!!) Men sommeren er ikke over og jeg har ikke gitt opp min drøm om å på konsert i sommer, for det skal jeg, men det kan hende det blir på en konsert med musikk jeg egentlig ikke vil høre på. Jeg skal ha det gøy i sommer, ferdig snakka 🙂
Ellers i sommer så må jeg prøve å få gjort ferdig disse oppskriftene. Viser seg å være mye enklere å finne på andre ting, som å skrive dette innlegget, enn å sette seg ned og skrive oppskrifter. For å følge med på om jeg faktisk får det til så anbefaler jeg å følge Instagram profilen til ukebladbakkerinne. Der vil det bli lagt ut bilde av kaka så fort oppskriften er skrevet.
Når det kommer til positive ting så føler jeg at de 7 tingene jeg skrev høyere opp i dette innlegget burde holde, men har klart å komme på noen flere allikevel 🙂
- Minni Pus å den nye katten (vet ikke om jeg skal kalle henne Cocomelon eller Aria ) har slutta med knurringen sin og det begynner å komme tegn på at de aksepterer hverandre.
- Jeg var på bryllup i helga og fikk endelig dansa swing igjen. Tror det er 13 år siden sist og det var så gøy.
- Det var bare halv skatt på lønningen som kom nå
Helt til slutt så vil jeg bare si at jeg skal være 14 dager uten tuppa i perioden 14 til 28 juli, så hvis noen har lyst til å finne på noe disse dagene, så vær så snill å rop ut, for da trenger jeg virkelig ting å gjøre.