Takket være min søster er det nå en liten spleis https://spleis.no/project/323607 ute på tur for å samle inn penger for en ny Roberta. Jeg har lett nettet rundt (all reklamen jeg får på nettet nå er av kjøkkenmaskiner) for å finne noen som ønsker å ta på seg den jobben.. Og til slutt så fant jeg «Kenwood Chef Patissier Xl» og forelsket meg totalt i den fordi denne kan brukes til å smelte sjokolade. Jeg trodde prisen på denne var 3400,- men oppdaget etterpå at det var 9000,- Men hvis jeg dropper Patissier (hva betyr det ordet) og biten med å smelte sjokolade (smelter heller sjokoladen over ett grillbål en å betale 9000 kr for at maskin skal gjøre det) så fant jeg en fin Kenwood Chef xl som jeg tror vil gjøre en strålende jobb med å erstatte Roberta. Til «kun» 3400,- Må finne ut hva Patissier betyr, siden det ordet gjør maskinen så mye dyrere (for den dyre prisen har så klart ikke noe med at den kan smelte sjokolade)
Jeg vill takke alle som allerede har donert en liten slant til denne spleisen. Jeg er faktisk så takknemlig at jeg egentlig er helt tom for ord, og det skjer ikke ofte. Det er så gøy å endelig få en slags bekreftelse på at det jeg gjør her, faller i smak hos andre, og med denne spleisen skjønner jeg nå at jeg har litt mer enn 15 trofaste lesere, og at det fins folk fra alle landets kroker og kriker som leser det jeg skriver. Og dette gir så sykt mye mestringsfølelse. Jeg kan ikke si at jeg har mestret bakekunsten enda, men jeg kan ( i det minste i mitt hodet) nå si at jeg har klart å mestre det å lage en blogg, og fått folk til å like den så mye at de faktisk hjelper meg med å kjøpe en ny Roberta. Så fra og med i dag 5. mai 2023 er jeg en suksessfull blogger. Så nå Camp Kulinaris er det bare å ringe å si at dere vil ha meg med. Det er egentlig litt rart og tenke over at for 1 år siden så trodde jeg at livet mitt var over. Og nå sitter jeg her med mestringsfølelse over både det ene og det andre.
For 1 år siden så trodde jeg som sagt at livet mitt var over. Jeg trodde aldri jeg skulle klare å få til alt dette. Jeg trodde i hvertfall ikke at jeg skulle klare å være alene mamma for tuppa i en hel uke, og var livredd for at min ms skulle sette en stopper for det, og at jeg bare skulle få se henne i helgene og noen få ukedager. Jeg var også veldig redd for å være alene med henne, og ikke strekke til. Noe han ikke er, som har både gammel og ny familie, så ville ikke jeg kunne gi henne like my som det han kunne. Jeg hadde, eller har vel fortsatt, en veldig stor frykt for å ikke være nok.
Men livet som alene mamma har heldigvis gått mye bedre en forventet. Og fordi jeg endelig klarer å rette fokuset på her og nå og alle de små øyeblikkene ( i det minste de ukene jeg har tuppa) så vil jeg nesten påstå at jeg faktisk har mer å tilby tuppa enn hva den andre siden har. Og når jeg tenker over alt jeg faktisk har klart å fått til i løpet av dette året, som faktisk er ganske mye (se listen nedenfor) så minsker også frykten for å ikke være nok. Helt borte blir den nok aldri, men det tror jeg er vanlig for alle mammaer.
- Jeg har klart og kjøpe en helt ny leilighet (håper så inderlig den blir bygget)
- Jeg har mestret den tingen jeg ikke kan skryte om for da kommer det snø i morgen (se innlegget «jeg beklager»)
- Jeg har klart å skaffe meg en masse nye venner som ikke er lett i min alder
- Jeg har klart å få til et åpent og koselig hus for meg og tuppa
- Jeg har ett mye mer sosialt og aktivt liv
- Jeg har klart å holde liv i denne bloggen og endelig fått bekreftelse på at det er flere enn det jeg tror som faktisk leser den
- Jeg har ikke lengre samlemani, eller jeg har ikke like stor samlemani som det jeg hadde før
- Sist jeg kjøpte meg bukser kjøpte jeg str. M, og det er 15 år siden sist. Å fy frosk så digg den følelsen var etter å ha brukt xl i så mange år
- Og jeg har overlevd verdens mest intense smerte
Jeg har egentlig mye å være stolt av
Siden jeg håper å snart ha en erstatter etter Roberta klar, så har jeg prøvd å finne en plass å bake. Og takket være en fantastisk nabo (jeg er så heldig og har ganske mange av disse fantastiske naboene) så har jeg mest sannsynlig funnet en løsning. For det første så kom denne naboen og organiserte kjøkkenet mitt, og det viser seg at jeg faktisk har både benkeplate og kjøkkenbord (hvem skulle tru det), for det andre så tilbydde hun meg og låne kjøkkenet hennes hvis jeg trengte enda større plass. Så i helga som var tok jeg og tuppa turen dit for å teste ut kjøkkenet hennes. Og med god hjelp fra henne og hennes datter på 2 år, så klarte vi faktisk å få laget noen veldig saftige og ekstremt mektige (det skal godt gjøres og spise mer en bare en) muffins. Og denne gangen husket jeg å ta bilder. Eller rett må være rett, det var naboen som husket på dette, og hun er faktisk en ganske flink fotograf 🙂 Og siden huset til naboen ikke tok fyr, og ingen barn ble skadet under bakingen, så er det håp for at dette kan skje igjen.
En annen ting jeg har prøvd meg på denne uken er hjemmelaget potetgull (kanskje den dummeste ideen jeg har hatt på lenge ) I følge oppskriften så skulle dette ta 20 til 40 min. Det er løgn. Det tar i hvertfall 6 timer. Først så må man vaske å skrelle disse potetene, for så dele dem i veldig tynne skiver. Dette tar ca. 30 min, så allerede nå er man helt ute å kjører når det kommer til tiden det tar å lage disse. Så skal disse ligge i vann i minst 20 min. Og her blir det veldig opplagt at denne oppskriften ikke er til å stole på. For hvordan skal de bli ferdige på 20 minutter når de faktisk må ligge i vann i 20 minutter før det kan stekes. Og om du trodde at disse var klar til steking etter disse minuttene, så tar du feil. For nå må de faktisk ligge og tørke, og det tar ca. 3 timer. Denne oppskriften må ha ment timer i stede for minutter. Etter at disse har tørket, er de endelig klare for å stekes. De må bare pensles med olje og krydres først, som igjen tar veldig lang tid. Hvilket krydder, er ikke nevnt i oppskriften. Her er det kun fantasien som setter en stopper, står det så fint. Etter å ha brukt 4 timer så langt på dette, er det ikke noe rom for fantasi, så jeg tar det første jeg finner i i krydder hylla mi (den er ikke stor består av kanskje 6 glass) og vinner ble løk pulver. Disse ble ikke spiselige. Det viser seg at løk pulver ikke tåler varme så bra, og la seg som et svart lag over skivene som rett og slett bare smakte brent. Heldigvis har jeg delt opp nok poteter til mange forsøk. Runde 2 så var det krydderet aromat som vant. Den ene naboen min syns faktisk disse var gode, mens jeg selv syns de ble alt for salte. Vinneren av den tredje runden ble peppermix og salt. Disse ble de jeg syns ble best, men langt i fra noen ny favoritt. Når 3 runde var ferdig stekt, hadde jeg holdt på med dette i 6 timer, og var rimelig lei. Problemet var bare at kjøkkenet mitt fortsatt var overfylt av potetskiver. Og siden man ikke bare skal kaste mat, så fylte jeg steke panna med olje, og stekte resten der. Disse ble heller ikke spesielt gode. Så etter 7 timer så satt jeg igjen med en masse potetgull som egentlig ikke gikk an og spise, og som dessverre likevel endte sine dager i søpla. Bare det at tuppa ikke turte å smake på en liten bit, sier vel egentlig alt om hvor mislykket dette prosjektet var. Så om du ønsker å kaste bort en hel dag på absolutt bare tull, så anbefaler jeg deg så absolutt å lage hjemmelaget potetgull. Jeg må bli dement før jeg noen gang finner ut at dette er en lur ide igjen.
Så til slutt vil jeg igjen takke for støtten jeg får, og har fått, til å erstatte Roberta. Hodet mitt sliter med å skjønne at det faktisk er sant, at jeg får slik støtte og fine ord, og jobber febrilsk med å finne en måte og ødelegge det på. Men denne gangen så taper de store stygge stemmene mine noe så totalt. De blir rett og slett knust. Andre positive ting som har skjedd i det siste
- Jeg har kjøpt en kjole til 17 mai. Også den i str M
- Jeg har klart å lage middag som tuppa har spist hver dag uten å klage på at dette liker hun ikke. Det tror jeg aldri har skjedd før.
- Jeg satte ikke fyr på kjøkkenet til naboen når vi bakte (en veldig positiv ting som er verd og nevne to ganger i dette innlegget )
- Jeg har funnet igjen Waki Waki (en blå bamse som tuppa er veldig glad i) den har vært borte i en ganske god stund og jeg holdt nesten på å kjøpe en ny da den dukka opp under sofaen.
- Jeg vant både 1 og 2 rekker på trim bingo. Premien var en plate firkløver og en pakke kjeks
