A girl becomes a woman when she learns to love herself more than she loves a man
Jeg lever. Kaken jeg bakte i påsken tok ikke livet av meg eller noen andre. Jeg har også klart å overleve det å planlegge og arrangere en barnebursdag som alene mamma. Og det er virkelig ingen spøk. Jeg har flydd rundt som en hodeløs høne i flere dager for å sørge for at dette skulle bli en fantastisk dag, og stilt meg selv mange store spørsmål. Hvor mange ballonger skal jeg kjøpe? Skal jeg gå for det trygge valget og servere pølser, eller skal jeg være litt mer dristig og servere pizza? Hvilken kake skal jeg lage, og ikke minst hvilket tema skal jeg velge? Svaret når det kommer til ballonger er: det kan aldri bli for mye ballonger. Jeg valgte faktisk det dristige valget med å servere pizza. Noen barn ble litt skuffet over det, men alle spiste, så da er jeg fornøyd. Teamet fikk tuppa bestemme, så da ble det fotball, Paw Patrol, Spiderman og politi. Hvorfor holde seg til bare ett liksom. Og kaken som ble servert var oreo kake (glemte så klart å ta bilde av den).
Selve bursdagen startet litt dårlig da tuppa og jeg ikke var helt på samme side om hvordan ting skulle gjøres i en bursdag. Men etter å ha fått i alle barna en god porsjon sukker, så gikk alt meget smertefritt for seg. Og tuppa hadde en strålende dag. På slutten av dagen fant faktisk den hodeløse høna hode sitt også. Men jeg hadde ikke klart å gjennomføre denne dagen uten gode hjelp fra fantastiske venner.
En annen ting jeg har overlevd, er 1 år som singel. Ett år som har gitt meg så mange nye muligheter. Ett år hvor jeg har blitt kjent med så mange nye mennesker, og fått mange nye venner. Tror ikke jeg har hatt så mange venner før. Og ett år som har gitt meg mye mestring. Jeg kan ikke si på hvilket området, for da begynner det å snø i morgen. For 1 år siden hadde jeg aldri trodd jeg ville sitte her i dag og ramse opp så mange positive ting. Men jeg har betalt en høy pris for det. Jeg får ikke lengre høre latteren til tuppa mi hver dag, og jeg får ikke lengre feire hver jul sammen med tuppa. Og uansett hvor mange positive ting jeg hadde ramset opp, så hadde jeg gitt opp alt for å få tuppa 100% tilbake i livet mitt. Hadde jeg fått henne tilbake 100% så hadde livet mitt vært perfekt nå. Men uansett hvor mye jeg ønsker dette, så fortjener hun å ha en pappa i livet sitt. Så det jeg skriver nå er ikke ment som kritikk, men heller som ett råd. Til alle dere alene mammaer som legger ut filmer på Instagram eller andre lignende plasser om hvor tøft det er å være alene mamma, og om hvor mye dere ønsker alene tid. Før dere lager en slik video, så tenk at akkurat nå så sitter det en mamma som skulle gjort alt for å være sammen med barnet sitt, men som ikke får lov til det. Jeg skjønner at livet som alene mamma er tøft. Jeg er det selv annenhver uke, og jeg skjønner at du har behov for egen tid. Det er helt normalt. Men i stedet for å klage over hvor tøft det er, kan du ikke heller lage en video om hvor glad og takknemlig du er for alle øyeblikkene du faktisk får. For jeg lover deg at hele tiden måtte gi bort disse øyeblikkene, og annenhver uke ha null kontroll over hva som skjer i ditt eget barns liv, det er tortur. Jeg hadde bokstavelig gjort alt for å slippe disse barnefrie ukene. Det er lov å være sliten, og det er lov å klage og ønske at du hadde litt egentid. Men tenk på hvor mye du faktisk får, og lag en video av det istedet, også tar du selve klagingen over at glass vin med gode venner.
Andre ting jeg har overlevd (når man begynner å tenke over slike ting så er det rart man i det hele tatt er i live) er
- flere nye angrep fra edderkopper. Min killer edderkopp spray dreper faktisk ikke edderkopper, den holder seg unna det sprayede området, men den dør ikke selv om den blir sprayet ned av en halv flaske. Og siden jeg ikke er spesielt høy, så er det noen områder som er litt mer vanskelig å få sprayet ned. Og det har disse skapningene skjønt. Så nå har de samlet seg, og flere ganger om dagen (overdriver kanskje litt nå) kommer det en edderkopp flygende ned foran døra mi. Og jeg må i en kamp hver gang jeg skal finne på noe ute. Så langt har jeg vunnet disse kampene takket være en pinne, men disse kampene sliter voldsomt på psyken. Det blir skumlere og skumlere å skal åpne ytterdøra. Og jeg tror ikke det vil hjelpe å kjøpe en høne heller, for den kommer seg heller ikke opp under taket over døra. Jeg søker derfor nå en person som er over 2 m høy som kan komme og spraye dette området med gift 1 gang i uken. Lønna er heder og ære i form av at du blir nevnt i denne bloggen. Hvis dette høres ut som en jobb som passer for deg, ikke nøl med å ta kontakt.
- Vasking av bil i vaskeautomat sånn man kjører inn i, også blir man angrepet av en masse vann og børster. Spenningen var til og ta og føle på når jeg i en alder av 35 år for aller første gang kjørte inn i slik maskin på egenhånd. Heldigvis så fikk jeg god støtte fra naboen. Hadde min og naboens reaksjon på denne opplevelsen blitt filmet, så hadde det klippet vunnet en masse humor priser. Og det er synd at det ikke ble gjort, for det er umulig å gjenfortelle. Men kanskje vi en dag får til å gjenskape hele greia, og fange det på film. Uansett, jeg overlevde, og vannet holt seg på utsiden av bilen og ikke inni.
- Det og begynne å date igjen. Det er virkelig en prøvelse og som ikke gir så mye håp om at drømmeprinsen er i nærheten. Men man får virkelig sett hvor mange forskjellige personligheter som fins i dette landet.
Og med dette innlegget, så fortsetter livet til denne bloggen også. Jeg prøver å finne på en løsning som gjør at jeg kan bake mer. Alt jeg trenger er en ny Roberta, og ett kjøkken som har plass til en ny Roberta. Og hvis jeg skulle finne det kjøkkenet, er det da frekt av meg å starte en liten spleis for å kjøpe en ny Roberta? Men fram til jeg finner det kjøkkenet, så skal dette innlegget avsluttes med noen positive ting. Opplever dere meg som en mer positiv person etter at jeg startet med disse positive tingene, eller jeg er fortsatt den samme kyniske og klagende personen som i mitt gamle liv?
Positive ting
- Jeg lever
- Jeg har fått veldig mange invitasjoner til 17 mai, så sliter faktisk litt med å bestemme meg for hva vi skal gjøre denne dagen
- Tuppa skal få prøve å trene fotball
- Jeg har spilt brettspill 2 kvelder på rad
Takk for at du tok deg tid til lese helt ned hit. Du er en knupp 🙂