A lot of people are afraid to say what they want. That’s why they don’t get what they want
Jeg har kommet en lang vei. Og langt inne i hodet mitt, så er det en liten stemme som hvisker at jeg har gjort en formidabel jobb, og jeg burde virkelig være stolt over alt jeg fått til siden april. Men enda er det mye som gjenstår for at de siste 434 bitene skal falle på plass. Det er i hovedsak 3 ting jeg nå må jobbe med for å bli sånn noenlunde hel igjen. Og av en eller annen merkelig grunn så er det det som står igjen nå som er det vanskeligste, og som krever mest. Den ene av de to er å akseptere at jeg ikke får være 100% til stede i livet til tuppa. Og å ikke bli knust av den smerten som dukker opp hver fredag jeg må gi henne fra meg. Hvordan jeg skal klare det, har jeg null peiling på. Noe som gjør dette så vanskelig er at jeg hverken har, eller hadde, noe jeg skulle sagt på dette området. Jeg må bare akseptere det, uansett hvor mye alt inni meg roper at dette ikke er rett. Jeg ble ikke mamma for å kun se tuppa mi annenhver uke. Jeg hadde gjort alt for å kunne se henne hver dag. Jeg kunne til og med ha bodd sammen med x. Så desperat er jeg etter å få se henne hver dag. Så jeg er virkelig åpen for tips og råd for hvordan jeg skal klare å akseptere dette.
Den andre og tredje tingen går litt hånd i hånd, og må nok fikses samtidig. Her må jeg lære å stole på meg selv, og andre, og samtidig slutte å høre på alle stemmene i hodet mitt. Her tror jeg faktisk det letteste blir å stole på andre, før jeg tør å stole på meg selv. Jeg har gått rundt i 15 år og trodd på noe, som bare var en stor løgn. Og nå sitter jeg her og tenker på hvor jævla dum jeg har vært som ikke har skjønt det før nå. Dette gjelder mer enn bare x. Er mange andre som har vist sin sanne side i ettertid, og som har gitt stemmen i hodet mitt så mye bevis på hvor dum jeg er, som trodde jeg var vært noe. Dere skulle virkelig ha hørt hvor fornøyde de er for tiden. Og det er den forbanna stemmen som gjør dette punktet så vanskelig. For jeg må faktisk lære meg å ikke høre på den. Noe som virker som en umulig jobb, siden den er der hele tiden. I perioder når jeg har fått fine tilbakemeldinger fra folk, så er de ikke så høylytte, men de finner bestandig en måte å komme tilbake på. Jeg skulle så ønske at den lille stemmen som er stolt over det jeg har klart, greide å ta større plass inne i hodet mitt. Hvordan jeg skal få til dette er et mysterium. Så også her er jeg åpen for tips og råd.
Ved siden av disse to problemene, så har jeg faktisk en enda større utfordring foran meg. Et problem som i mitt hodet ikke kan løses på noen andre måter enn med et massemord. Og ett problem som gjør at jeg virkelig hater å være singel. Dette problemet får meg virkelig til føle at jeg er totalt hjelpesløs. Og siden ordet massemord er nevnt, så skjønner dere helst sikkert at problemet jeg snakker om, er edderkopper (mulig dere skjønte det på grunn av bildet) Ufyselige skapninger som kommer snikende ned fra tak og dører. Det får blod til å fryse til is i det du legger merke til dem (mulig jeg har ett snev at fobi når det kommer til edderkopper). Det store spørsmålet her er : Hvordan skal dette massedødsfallet foregå? Ikke en eneste en kan få lov til å overleve. For er det noen skapninger som vet hva hevn er, så er det edderkopper. Og det haster med å finne ut hvordan dette problemet skal løses. Bare denne uken har jeg blitt angrepet to ganger. Første gang ble jeg reddet av tuppa, som trampet den til døde uten å i det hele tatt legge merke til den. Den andre gangen ble jeg reddet av Minni Pus som fant ut at edderkopper er et fint mellommåltid. Jeg har en sterk mistanke om at hvis jeg ikke får gjort noe med dette problemet nå, så vil disse angrepene komme oftere og sterkere, jo nærmere sommeren vi kommer.
Så hvordan skal jeg bli kvitt disse skapningene? Min første tanke var å få tak i en flammekaster, men mistenker at det kanskje er noe mer som forsvinner i samme slengen. Som for eksempel huset. Og det ville vært litt dumt siden min nye leilighet ikke er bygget enda. Min andre tanke var gift. Men hva slags gift er det som funker best. Mistenker mange av disse er immune, og i verste fall så vil de med hjelp av giften, bare utvikle seg til noe enda styggere monster enn hva de alt er. Er også en fare for at noen barn eller katter får i seg denne giften, og det ville heller ikke vært helt bra. Det å skaffe seg ett luftgevær å skyte alle som viser seg fram, har også vært en tanke. Men det vil ta for lang tid, og jeg mistenker at kulene koster for mye. Min beste løsning så langt er Minni Pus. Hun har redda meg en gang, og bevist at hun liker å spise de. Så det jeg nå må gjøre er å trene henne til å bevist gå på jakt etter de. Hvor vanskelig kan det egentlig være å trene en katt til jakte? Og hvis jeg klarer det, så vil (etter mine beregninger) Minni Pus klare å drepe minst 243 (mattestykket er så komplisert at det ikke kan deles) i løpet av dagen. Noe som burde holde bestanden under kontroll. Og skulle noen av de bestemme seg for å ta hevn, så vil det være Minni Pus de går etter. Dere vil så klart få oppdateringer på hvordan mitt forsøk på å trene Minni Pus utvikler seg.
Jeg klager mye i denne bloggen etter at bakingen tok en brå slutt. Mye mer enn jeg selv egentlig liker. Men livet er brutalt, og for å ikke bli totalt knust, så må man klage litt. Heldigvis så dukker det opp dager som er helt perfekte, som gjør at man faktisk holder ut dette brutale livet. Og denne uken så hadde jeg en av disse perfekte dagene. Jeg og tuppa ble med naboen ut for å grille pølser på en strand. Sola skinte, og alt rundt oss ropte vår (våknet opp med en fin mengde snø dagen etterpå). Tuppa lekte, smilte og ble som det barn i den alderen skal bli. Våt og full av sand (finner fortsatt sand på de merkeligste plassene i huset). Det var rett og slett en perfekt dag. Noe av det beste med bruddet med x, er at jeg endelig har lært meg hvor viktig slike dager og øyeblikk er. At det er sånne dager som faktisk betyr noe. Og det skal ikke så mye til for å få slike dager. Alt man egentlig trenger å gjøre, er å ta seg litt fri i fra virkeligheten. I dagens samfunn er det så lett å glemme. Det er så lett å stresse over ting som ikke er så viktig. Som for eksempel hvordan huset ser ut, om man spiser sunt nok, blir kroppen tynn nok til bikinisesongen. Vi bruker alt for mye tid på å forbedre ting som ikke trengs å forbedres. Og vi stresser og bekymrer oss over ting som i bunn og grunn ikke betyr noe i det store og det hele. Det å skal slutte med dette, er ingen lett oppgave, spesielt bekymrings biten. Men når stresset og bekymringen blir for mye, så husk at det er de små tingene i livet som betyr noe. At det er øyeblikkene med menneskene du liker, som er viktig, ikke om de nye hånddukene du kjøpte har riktig farge til å matche resten av badet. Rema 1000 tar ikke feil når de sier at det enkle ofte er det beste.
Også var det disse tre positive tingene som har skjedd da siden sist. Og ser man bort i fra den perfekte dagen jeg hadde med naboen og tuppa, så har det vært veldig vanskelig og finne positive ting. For det har skjedd en del ting denne uken som har vært positivt for noen andre, men ikke så positivt for meg. Veldig kompliserte greier som jeg ikke helt klarer å skrive om enda. Derfor velger jeg denne gangen heller å liste opp noe jeg er takknemlig for i dette nye livet mitt. Og det ble mer enn 3 ting
- Alle de nye vennene jeg har fått. At dere faktisk har tatt dere tid til å bli kjent med meg ,og gitt meg en plass i livet deres, er jeg evig takknemlig for. Gjelder så klart alle mine gamle venner som også har stått ved min side i denne brutale delen av livet mitt.
- For at jeg endelig ser at øyeblikk med venner, tuppa og familie er det som betyr noe
- Denne leiligheten jeg leier nå. I ett ekstremt hyggelig nabolag.
- At tuppa har fått så mange gode venner her jeg bor nå, og at det 90% av tiden er mer enn ett barn i dette huset når tuppa er her.
- Stallen som har gitt meg muligheten til å la tuppa begynne å ri på hest
- Alle støttende og fine ord jeg får når det kommer til bloggen
- Mitt NAF medlemskap som kom å hjalp meg når bilen nekta å kjøre fordi det var for mye is
