Musikk! Har du noen gang tenkt på hvor mye musikk kan hjelpe, eller på hvor mye musikk kan påvirke deg. Den rette sangen og ett magisk øyeblikk, kan bli helt perfekt og ubeskrivelig. Eller den rette sangen og humøret ditt, kan bli snudd fra tristhet til glede. Og ikke minst, sliter du med å sette ord på hva du føler, så fins det musikk som kan gjøre det for deg også. Derfor, min fantastiske følger, har jeg nå tenkt til å dele min topp 5 låter som har hjulpet meg igjennom så masse den siste tiden.
Låt nr. 1 er Lauren Spencer Smith med «Fingers crossed». Teksten til denne sangen sier vel alt, og tror de aller fleste skjønner hvorfor den har hjulpet meg så mye https://www.youtube.com/watch?v=mzwg5Ldkt5Q
Låt nr. 2 er Alan Walker & Upsahl med «Shut up». Denne er helt perfekt når jeg er forbanna og sint. Melodien gjør meg glad, og teksten sier det jeg har lyst til å rope ut så mange ganger https://www.youtube.com/watch?v=1sESCIMpx0U
Låt nr. 3 er The Kid Laroi med «Without you». En sang som virkelig treffer spiker´n når det kommer til å beskrive smerten jeg har følt i den siste tiden. https://www.youtube.com/watch?v=SJOKlqJho8U
Låt nr. 4 er AJR med «Bang». Den gjør meg bestandig glad. Men jeg har hørt at folk ikke liker denne av en eller merkelig grunn. Skjønner ikke det. https://www.youtube.com/watch?v=4THFRpw68oQ
Låt nr. 5 Mike Shinoda med «Happy Endings». Uansett hva som skjer i livet så kan jeg i det minste late som jeg gjør alt riktig. Og så lenge jeg skal late som det er sant, så kan jeg jo late som jeg får en lykkelig slutt. Denne strofen (ja den er ikke oversatt 100%) har jeg funnet mye trøst i. «For kanskje så tar alle stemmene jeg har i hodet feil, kanskje er det jeg som gjort alt riktig, kanskje er ikke alt håp ute, og innimellom så kan jeg kanskje stikke hodet innom drømmen min å se om det er noe håp» https://www.youtube.com/watch?v=vit9ZYPl-cs
Personlig så mener jeg jo at min musikksmak er helt fantastisk, og jeg kunne lett ha laget en liste på over 100 låter. Men jeg er heldigvis så oppegående og klar over at mange er uenig i at disse 5 låtene er helt fantastiske, så derfor stopper jeg på 5. Men det er det fine med musikk; det fins noe for absolutt alle.
Ønsket mitt med denne bloggen, fram til jeg kan bake igjen, er å dele hva som foregår oppe i hodet mitt. Hvordan det er å slite psykisk, og hvordan det føles og gå igjennom en livskrise. Om hva jeg synes er vanskelig i livet. Ønsket mitt er at hvis noen andre sitter med de samme tankene som det jeg gjør, så føler de seg kanskje ikke så alene når de leser dette. Og kanskje kan det være første steg til at de faktisk klarer å oppsøke hjelp.
Så har det kommet synspunkter på at noen mener at jeg bruker bloggen min til mobbing.
Personlig så synes ikke jeg det jeg holder på med her heller mot mobbing. Klart, mye av det jeg har skrevet har ikke vært særlig snilt mot enkelte personer. Men, jeg synes at jeg har vært ganske tydelig på at det jeg skriver, er hva som foregår i hodet mitt, og at det kun er min mening og min side. En sak har alltid to sider, men nå er nå jeg en gang bare den ene parten. Alle mine innlegg blir godkjent av 2 personer før jeg publiserer, slik at jeg er sikker på at det jeg mener og skriver, blir oppfattet riktig av dere lesere, og at jeg ikke går over noen usynlige grenser. Jeg legger ikke ut navn, med mer eller mindre de er klar over det, og har lest det jeg har skrevet. Men jeg, og de som leser, kan ta feil. Siden jeg selv har blitt mobbet opp gjennom oppveksten, så har jeg god erfaring på hva det vil si å bli mobbet. Men nå har samfunnet endret seg mye siden den gang, og med «me too», og alt det vi er i, så skal det ikke så mye til før folk blir krenket, og kaller noe mobbing. Så derfor spør jeg dere. Når dere har lest bloggen min, har dere sittet med en følelse av at det jeg holder på med er mobbing? Og hvis svaret er ja, kan dere fortelle meg hva det er som gjør at det blir mobbing? For i mitt hodet så er det mobbing når man angriper noen, eller behandler noen stygt, pga hvem de er som person, hvordan de ser ut, at det rett og slett er om ting personen ikke kan noe for. Jeg føler ikke jeg har vært der i innleggene mine. Når jeg skriver om min side av saker og ting, så er det handlingene til personene jeg angriper, eller meningene og holdningene deres jeg setter spørsmålstegn ved. Og det mener ihvertfall ikke jeg er mobbing. Har man gjort en handling, bør man kunne stå til ansvar for det. Hadde dette vært mobbing, så kunne man ikke si at Atle Antonsen oppførte seg som en drittsekk når han var full (dere vet hvilken sak jeg snakker om) Og man kunne heller ikke sagt at alle som er med på «Ex on the beach» er dårlige rollemodeller for dagens ungdom.
Som nevnt i tidligere innlegg så starter jeg alltid på med et eller annet prosjekt når jeg ikke har tuppa. Å siden jeg denne gangen er uten tuppa i 14 dager hadde jeg store planer. Jeg skulle bli ferdig med å brodere det siste flaskeforkledet til en dame som har bestilt 8stk. Jeg skulle rydde i alle skuffene mine i jakten på navnelappene til tuppa (mistenker jeg har fått med meg en husnisse fra det gule huset, muligens en som trodde han skulle få masse kake, og skjønner at han kan være litt sint nå). Jeg skulle tømme minst 2 av de flytte eskene som er igjen, også skulle jeg starte en studie på hybel kaniner. Men ser man bort i fra at jeg sånn delvis har klart å starte studien på hybel kaninene (resultatet av denne studie kommer i et senere innlegg), så har jeg ikke fått gjort noe av mine prosjekter. Til og med det å lage dette innlegget har vært utfordrende. Og alt dette skylder en person/katt med navnet Sigvart (han har lest og sagt ja til at jeg publisere dette). Jeg og Sigvart har i mange år nå hatt en veldig fin avtale. Jeg gir han mat, slipper han inn og ut til alle døgnets tider, og holder opp døra for han så han kan bruke 5 min på å bestemme seg for om han vil ut eller ikke. Han er min herre og jeg er hans slave. Virker slik i hans øyne. Som takk for at jeg hjelper ham, så gir han meg litt kos ved leggetid, gjerne i form av å dytte rompa så nært ansiktet mitt som mulig. Også får jeg full frihet når han ligger og sover. En avtale begge parter har vært fornøyd med. Men den siste tiden har dette forandret seg. Han har blitt helt big brother og skal ha kontroll på alt jeg gjør, samt vil ha oppmerksomhet. Jeg har mistet den friheten jeg hadde når han sover. Han krever nå oppmerksomhet 96% av døgnets tider. Finner jeg fram broderingen min, så legger han seg oppå mønstret. Finner jeg fram pc`en min, så legger han seg oppå tastaturet (jeg har faktisk brukt 3 dager på å skrive denne biten) Og begynner jeg å rydde i skuffene, så setter han seg ved siden av meg og mjauer helt til jeg gir opp og gir han min fulle oppmerksomhet. Det eneste jeg nå får gjøre alene, er å dusje og støvsuge huset (sofaen kan jeg bare glemme å støvsuge). Og siden jeg er en ekstremt snill person, og han er en meget søt katt, så får han det som han vil nå også. Jeg får i det minste en masse oppmerksomhet fra noen av det motsatte kjønn. Jeg har jo også som tidligere skrevet om, en annen katt, Minni Pus. Min og Minni Pus sin avtale er heller ikke så ulik. Minni Pus gjør som hun vil, og ferdig med den saken. Der har jeg ingen ting jeg skulle ha sagt, og det eneste jeg får for det, er den fine æren med å rense kattekassen. Livet som kattemor er virkelig glamorøst. Det er ingen tvil om hvem som bestemmer i dette huset de ukene tuppa er hos faren sin.
Selv om det har tatt unormalt lang tid å skrive dette innlegget, så har jeg klart det. Det hender Sigvart er ute i mer en 5 min, så jeg har passa på å utnytte anledningen.
Nå er tiden inne for mine tre positive ting (skulle virkelig ønske jeg var en like positiv person når jeg ikke jobber med denne bloggen)
- Jeg har kasta inn håndkledet og gitt opp min drøm om ett samarbeid med x. Du tenker kanskje det er litt rart at det er en positiv ting, siden tuppa taper så mye på det. Men jeg har aldri følt meg så fri som det jeg har gjort etter at jeg ga opp den drømmen. Jeg tror faktisk 100 biter til kom på rett plass i hjertet mitt. Noen ganger blir man så oppslukt i en drøm at den blir ødeleggende, og da er det faktisk best å bare gi slipp. Jeg skal fint klare å forklare for tuppa hvorfor jeg tok dette valget.
- Jeg liker faktisk den nye dama hans. Noe som igjen gjør det litt lettere å gi fra meg tuppa.
- Linkin Park har sluppet en ny sang. De skuffer ikke denne gangen heller. Teksten på sangen er som hentet ut i fra mitt eget hode. Og siden sangen er skrevet for ca. 20 år siden, så finner jeg en masse trøst i at det som har foregått oppe i hodet mitt de siste månedene, kanskje ikke er så uvanlig. Og jaggu fikk jeg ikke lurt inn en sang til i dette innlegget. En mer perfekt avslutning på dette innlegget. https://www.youtube.com/watch?v=7NK_JOkuSVY