Filosofisk hjørnet

Etter mitt forrige innlegg så har jeg fått en del spørsmål om hvilke to positive tilbakemeldinger/kommentarer jeg fikk som gjorde meg så glad. Den ene kan jeg ikke si noe om på denne bloggen uten at det blir bråk. Men jeg kan fortelle om den andre. Jeg fikk en telefon fra lederen i bhg. Hun ville fortelle meg hvor imponert hun var over at jeg hadde stått fram i avisa og fortalt min historie, og hvor tøff hun og de andre ansatte syntes jeg var. De hadde derfor ordnet en liten gave til meg. For meg hadde det holdt i massevis med bare telefonsamtalen. Det er ikke så mye som skal til for at dagen min skal bli litt bedre. Så det at de faktisk hadde tatt seg bryet med å ordne en liten gave til meg, varmet veldig. Og siden dette skjedde på en fredag jeg ga i fra meg tuppa, så klarte jeg å komme meg igjennom den dagen uten å bli alt for knust. Og gaven var så klart en pingvin, så den kunne virkelig ikke ha blitt mer perfekt.  

Bhg er ikke de eneste som har gitt meg gode ord etter at jeg var i avisa. Jeg har faktisk fått veldig mange tilbakemeldinger, og alle sammen har vært positive. Jeg setter pris på absolutt alle gode ord jeg har fått, og jeg skulle virkelig ønske at dere følte det samme som det jeg føler når jeg får disse. For jeg klarer virkelig ikke å beskrive hvor mye det betyr. 

I den siste tiden så har jeg vært i det filosofiske hjørnet. Verden er full av spørsmål som trenger svar. Og ett av disse store spørsmålene har vært «hvilken farge er dette?» Hver uke jeg ikke har tuppa så starter jeg på med et eller annet prosjekt for å distrahere tankene bort i fra hvor mye jeg savner henne. Disse prosjektene kan være alt i fra å rydde klesskapet, legge et stort puslespill eller bytte på senga (tar faktisk en hel uke å få til det). Denne ukens prosjekt ble sortering av broderingsgarn. Er dere klar over hvor mange farger det fins i denne verden. Og er dere klar over hvor forbaska like mange av disse fargene er, uten at de faktisk er samme farge. Jeg sorterer disse i tomme snusesker, setter på en liten lapp med navn på fargen, og legger snusboksen i en tom Pringles boks som også har en liten lapp om hva slag farger som fins i den. Et veldig enkelt system. Men når jeg sitter der å sorterer, så dukker det opp et stort problem. Denne tråden/fargen er jo både grønn og blå, så i hvilken boks skal denne? Ett annet problem er de fargene som ikke passer inn noen plass og som du ikke har noe navn på. Det å skulle finne svar på slike spørsmål, kan man faktisk bli litt små gal av. Og siden jeg ikke klarer å finne svar, så legger jeg med 2 bilder, og vil gjerne høre fra dere om hvilken farge dere mener disse trådene har/er.

Ett annet filosofisk spørsmål er: hvorfor blir kofferten alltid så full når jeg pakker? Spiller ingen rolle om jeg skal være borte i 2 dager, 7 dager eller 14 dager. Kofferten blir bestandig like full. Og denne gangen syns jeg at jeg har vært såpass flink med å tenke at nei, skal bare være borte i 7 dager så trenger ikke den genseren der, men likevel så sitter jeg nå her og skjønner ikke hvordan jeg skal få med meg det siste jeg har på listen. Kan ikke pakke i tuppa sin koffert heller, for den er jo like full som min. Min beste teori på dette er at jeg tror klærne utvider seg etter hvor mye plass som er ledig. Jo mer plass jeg har, jo mer utvider klærne seg. 

Det siste filosofiske spørsmålet jeg har grublet mye på i det siste, er hvor går grensa til utroskap? Må man være fysisk med noen andre mens man er i ett forhold for at det skal kalles utroskap? Eventuelt hvor mye fysisk da? Er ett kyss nok eller må det mer til? Og er det utroskap hvis man får følelser for noen andre mens man er i ett forhold, men ikke gjør noe fysisk før man har gjort det slutt? Jeg har egentlig tenkt at det må noe fysisk til før det er utroskap, og gjerne litt mer enn ett kyss. Jeg har tenkt at følelser har man ikke kontroll over, så får man følelser for noen andre, men gjør det slutt før man tar steget videre, så er det ikke utroskap. Men hvis det å få følelser for noen andre ikke er utroskap, hvorfor må man da lyve om det? Og man hadde jo ikke behøvd å utforske disse nye følelsene. Følelser kommer og går, og varierer i styrke, men man velger selv om man vil følge disse følelsene. Og når man er i ett forhold og har fått barn sammen, så har man vel tatt ett valg om at dette er noe som er verd å kjempe for, og ikke bare hoppe på det neste toget som kommer? Men samtidig som nevnt ovenfor, så kan man jo ikke noe for hva man føler. Jeg tror aldri man blir klok av sånne spørsmål, men når hjernen min først har bestemt seg for å filosofere på noe, så går den all in.  Og den har til slutt kommet fram med en konklusjon. Så i mitt hode er dette svaret: Dersom du må lyve om at du har følelser for noen andre, så er det utroskap, for da vet du at her har du ikke alt på rene. Her har du gjort noe som du vet ikke er riktig. Men hvis du er åpen om disse følelsene fra dag 1, da blir ting litt annerledes. Da vet du at det er de riktige følelsene å ha. Henger dere med på lasset og tankegangen, eller har jeg mista dere for lenge siden? Jeg er svært mottagelig for å høre andre sine tanker rundt dette.

I skrivende stund så er det 3 dager og 17 timer til jeg å tuppa skal til syden. Og tuppa har nettopp blitt den heldig vinneren av omgangssyken. Idet man hører ordet omgangssyken så begynner man å analysere og legge merke til absolutt all aktivitet som foregår rundt i kroppen, og man bruker de neste dagene bare på å vente at det blir sin tur. Så i dette tilfellet kommer det til å bli min tur om 3 dager og 17 timer. Det kommer til å bli en fin og lang flytur. Og når sånne ting dukker opp i livet , så blir det veldig vanskelig å finne noe som er positivt, men jeg har faktisk klart å finne 4 ting denne gangen også:

1. Jeg har fått beskjed om at  husbanken vil gi meg lån til å kjøpe hus/leilighet. 
2. Jeg fikk avslag på bostøtte fordi jeg i følge dem har en månedlig  inntekt på 80tusen. Hvor de har funnet alle de pengene er jeg ikke sikker på men fy f så bra livet mitt blir når jeg finner de. 
3. Jeg har hatt med tuppa på ridning og hun syns det var kjempe gøy 🙂 Det var et veldig fint øyeblikk å se hvor mye hun kosa seg. Så når jeg finner de 80 tusen blir det hest på tuppa. 
4.  Sist tuppa var på turn så var hun såpass tøff at hun gikk inn alene, og var med på hele timen, mens jeg satt i garderoben sammen med de andre foreldrene.