Snø og mestring

Da var endelig 2023 her. Og siden jeg mener å ha hørt en eller annen gang at kunnskap er makt (dette behøver ikke å være sant ) tenkte jeg å starte dette innlegget med 10 helt unødvendig fakta som du mest sannsynlig aldri får bruk for. 

  1. Det er umulig å kile deg selv. En del av hjernen forteller en annen hva du driver med, og ignorerer følelsen
  2. I 26 stater i USA kan en kvinne få skilsmisse hvis mannen er impotent
  3.  I antikkens Hellas kunne man fri til en kvinne ved å kaste et eple til henne. Hvis hun tok imot det, betydde det ja
  4. Hus med gul farge selges fortere enn hus med andre farger.
  5. En gjennomsnittlig 4-åring stiller 400 spørsmål hver dag
  6.  I snitt er 0,7 prosent av verdens befolkning fulle til enhver tid
  7. De tre rikeste familiene i verden har mer penger enn de 48 fattigste landene i verden
  8.  Vindusviskerne ble funnet opp i 1903 av Mary Anderson
  9. Verdens eldste rose er over 1000 år gammel og finnes i Hildesheim-katedralen i Tyskland
  10. 2022 ble skrevet 16 ganger i mitt forrige blogg innlegg. En plate sjokolade ligger å venter på Gry Anita Aspnes som var den første til å finne ut av det.

Om du får noe mer makt av å vite dette kan jeg ikke garantere. Men du blir i hvertfall ikke noe dummere av å lese starten på dette blogg innlegget. 

Nyttårsaften i 2022 er kanskje den beste nyttårsaften jeg noen gang har hatt. Først så tjente jeg en masse pluss poeng ved å la x få ha tuppa i 3 timer. Så spiste vi en deilig middag bestående av spekemat. Etterpå gikk vi ned til naboen og hadde en hyggelig stund der. Etter noen timer gikk vi hjem og fikk besøk av noen fra bhg til tuppa. Etterpå gikk vi igjen ned til naboen, denne gang for å se på fyrverkerishowet fra Breviks-brua. Det som gjorde denne kvelden så fantastisk var fordi tuppa hadde det så utrolig gøy med alle hun fikk leke med. Gleden som man kunne se i øynene hennes denne kvelden er ubeskrivelig, og jeg kommer aldri til å glemme det. Denne kvelden ble også enda mer perfekt fordi jeg vet at hvis jeg og min x fortsatt hadde vært sammen så hadde ikke tuppa hatt en like gøy kveld. Fordi hun da ikke hadde hatt så mange å leke med. Noe av det beste med at x gjorde det slutt er alle vennene som tuppa har fått i ettertid, og at jeg har klart å laget et hjem hvor hun nå har mye mer besøk, enn hva hun hadde tidligere.  

Selv om det er en del som er bra med å ha blitt singel, så består mitt nye liv av en del ting som jeg gjerne skulle ønske det ikke besto av. Som for eksempel å drepe edderkopper selv, fjerne kvalme ting fra sluk, bytte på sengetøy og ikke minst måking av snø. Her hvor jeg bor så kan vi ha lange perioder uten snø på vinteren. Men når snøen først kommer så kommer alt på en gang. Måking av snø var x sin jobb i mitt gamle liv. Og hvis jeg en sjelden gang måket snø, så var det kun for å få ut bilen. Så med andre ord: minst mulig. Men i går var jeg ute å måket snø i over 1 time. Jeg var ingen glad person når jeg holdt på med dette. Men når jeg endelig ble ferdig, skjedde det noe merkelig. Jeg ble (kanskje for alle første gang ) veldig imponert og stolt av meg selv for at jeg hadde klart det. Å den følelsen jeg satt igjen med var ganske fantastisk. Den mestringsfølelsen jeg satt igjen med da skulle jeg gjerne ha følt litt oftere en det jeg gjør, men helst i forbindelse med noe annet enn snømåking. Av en eller annen merkelig grunn så har jeg en smule vondt i ryggen i dag. Når jeg først snakker om snømåking så må jeg rette en stor takk til fyren som kjører brøytebil i gata. Som vanlig når man har gjort seg ferdig med å flytte på all snøen, så tar det ikke lange tiden før det kommer en brøytebil å legger igjen en fin mengde snø, også kalt brøytekant, rundt det området som var fri for snø. Dette skjedde så klart i går. Jeg rakk akkurat å tenke «endelig ferdig», så kom brøytebilen. Men heldigvis så ble den kjørt av en meget snill person som la merke til all jobben jeg hadde gjort. Han kom nemlig tilbake og tok med seg brøytekanten. Muligens første gang i historien dette også har skjedd. Jeg er i hvertfall evig takknemlig for at han la merke til min innsats, og mente nok at jeg ikke trengte å bli kvitt mer snø.

Som jeg nevnte i forrige innlegg, så har jeg ikke noen nyttårsforsetter, og heller ikke noen mål for 2023. Det startet jo bra med å gi meg en enorm mestringsfølelse, så det kan jo hende at dette faktisk blir et bra år uten at jeg tør å håpe for mye på det. Det dumme med å håpe er skuffelsen som kommer når man ser at det ikke blir noe av det man håpet på. Men jeg har også opprettet en profil på en datingside, og hvis utvalget som fins der er det jeg har å velge mellom, så kommer jeg til å være singel i mange mange år. Der var det ikke mye som fristet. Mer om dette kommer i neste innlegg 🙂  Jeg kommer til å fortsett med å avslutte hvert innlegg med 3 positive ting som har skjedd siden sist, selv om dette noen ganger ikke er så veldig lett. Er så mye lettere å huske på alle de negative tingene som har skjedd. 

  1. Jeg overlevde Desember og 2022 
  2. Jeg fikk tatt med tuppa på sin første kino (Folk og røvere i Kardemomme by)
  3. Noen har endelig sagt ja til å være med til syden 
Vært på kino med tuppa og sett folk og røvere i Kardemomme by

2 thoughts on “Snø og mestring

  1. Riktig godt Nytt År ønsker jeg deg og tuppa di, Lindis! Jeg synes du skriver veldig godt og kan være stolt av deg selv for alt du har fått til etter hva du har gått gjennom. Du opplever henne som blid og fornøyd sammen med deg, og det er godt. Stå på, veien videre går bare fremover. Du er sterk. Jeg beundrer deg. Hilsen Sigrid

Legg inn en kommentar