Aller først så vill jeg takke for alle fine tilbakemeldinger som jeg har fått siden jeg starter opp bloggen igjen. De gjør det litt lettere å pusle i samme bitene av det knuste hjerte mitt. Har nå bare 863 biter igjen å pusle sammen. Så det går sakte (alt for sakte) framover. Minni Pus derimot er nå 100% frisk. Ingen biter å pusle sammen der 🙂 Eneste problemet er at hun ikke kan opereres igjen før starten på desember. Som betyr at det er en liten fare for at hun rekker å bli gravid igjen før jeg får sterilisert henne. Er veldig usikker på om jeg ønsker å ha et kull til med kattunger. Eller er jeg ærlig så er det ingen tvil om at jeg ønsker å ha mange kull med kattunger. Det er bare ikke så veldig praktisk/fornuftig. Livet som gal kattekvinne passer best for noen som har et stort hus å alt for mye penger.
Halloween! Feiringen jeg i så mange år har mislikt. Jeg har vært den personen som klaget over Halloween. Som ikke har skjønt hvorfor vi har startet å feire den i Norge. Det er en feiring som ikke har noe med norske tradisjoner å gjøre. Å det er kun noe butikkene har tvunget på oss for å lure oss til å kjøpe en masse ting vi egentlig ikke trenger . Men så en dag fant jeg ut at det å få et barn var en lur ide. Og før man vet ordet av det så har man to store gresskar i huset som man ikke vet hvor man skal plassere (de er jo så store). Og man står med trolldeig lang oppover armene til langt på natt. For å lage spøkelser og flaggermus som tuppa kan male og pynte huset med. Plutselig er Halloween en helt super dag å feire. Tuppa får kled seg ut som supermann og samle inn så masse godteri hun klarer. Å jeg syns det er kjempegøy. Og siden dette er det første året hun kan gå å tigge godteri. Gjør jeg alt jeg kan for at denne dagen skal bli helt super. Inkludert å kjøpe en masse pynte ting som jeg ikke trenger og som jeg ikke helt hvor jeg skal oppbevare når Halloween er over.
Som nevnt ovenfor så har jeg kjøpt to svære gresskar som jeg etter planen skal lage skumle ansikter i. Dette er noe som alle driver på med. Så dette må da være en enkel og koselig ting å gjøre sammen med datteren min. Det var det jeg tenkte når jeg kjøpte den. For ingen absolutt ingen har sagt til meg at det å skjære ut ansikter i gresskar er noe dritt. Ingen har sagt noe om hvor enorme mengder med innvoll som må graves ut i fra gresskaret. Å ingen har nevnt noe om den enorme vaske jobben som kreves etterpå. Siden ingen har nevnt noe om dette, så fant jeg i går (søndag 30.10.22) fram mine to store gresskar (de var ikke vanskelig å finne), noen kniver, skjeer og en bolle for å ha innholdet i. For å så rope på tuppa at nå skal vi gjøre noe gøy. Jeg har ikke gjort dette før men jeg har spurt google. Å i følge google så er første steg å skjære et hull i toppen av gresskaret, gjerne i et tøft mønster. Så jeg tegner opp en stjerne på toppen å begynner å skjære. Skjæringa gikk helt fint men toppen ville ikke skilles fra resten av gresskaret. I hvertfall ikke mens den så ut som en stjerne. Så jeg ofrer lokket å tenker den får ha på seg en lue så blir den like tøff (huska etterpå at lue kanskje var litt dumt vis jeg skulle ha levende lys inni den). Når jeg endelig får skilt toppen fra resten av gresskaret så skjer jo det så klart en form av en eksplosjon så frø og innvoll flyr over alt. Og i det jeg ser ned i hullet på gresskaret så skjønner jeg tre ting:
- Min plan om å ta vare på innvollet for å bruke det i mat er bare å glemme.
- Dette kommer til å ta tid
- Dette blir ingen koselig mor å datter aktivitet
Hvem var det som fikk ideen om at det å lage skumle ansikter inni et gresskar ville bli en gøy tradisjon. Og hvem var det som fikk ideen om å bringe denne tradisjonen til Norge. Og hvorfor har ingen fortalt meg hvor grusomt ekkelt et gresskar ser ut innvendig. Dette er tanker som surrer i hode mitt mens jeg prøver å få en stor klump med klissete røde tråder ut av gresskaret. Det blir jo aldri tomt. Skulle jeg ha tatt vare på alt jeg har gravd ut så hadde jeg hatt mat i minst 14 dager. Og av en eller annen grunn så havner det jeg får ut på helt andre plasser en i bollen jeg hadde tenkt å ha det i. Dette sprer seg så mye mer en mel når jeg baker gjærbakst. Ogdet sier sitt om hvordan kjøkkenet mitt ser ut. Jeg er nå tilbake til å tenke at Halloween ikke burde feires i Norge. Jeg har mest lyst til å knuse disse gresskarene med en slegge (kjøkkenet kan jo ikke bli noe mer kaotisk). Men jeg gjør det ikke. Har jeg først bestemt meg for å endelig feire Halloween så skal jeg for F#¤/% (stygt ord)meg lage ansikter i et gresskar. Jeg skal ikke være noe dårligere på dette en alle andre. Og etter alt for mange timer (lenge leve stahet) så får jeg det til. På gresskar nr. 2 så klarte jeg til og med skjære ut toppen uten å ødelegge det. Jeg syns ikke dette var en gøy aktivitet. Tuppa sa takk for seg når hun så hvordan den så ut innvendig. Men jeg kommer til å gjøre det neste gang jeg skal feirer Halloween. Og det er kun fordi jeg vil være en av de som går rundt å later som at dette er enkelt. Og at det er en kjempe fin familie aktivitet. Slik at jeg får lurt andre til å begi seig ut på dette.
Halloween kom og Halloween dro. Tuppa gikk fra dør til dør og tigget godteri sammen med fire andre barn. Og de fløy både høyt og lavt etter at godteriet var spist. Så hun hadde en helt fantastisk kveld. Å når jeg ser hvor gøy hun har det, så er det ikke noe tvil. Halloween må absolutt feires.
Så til slutt tre positive ting som har skjedd siden sist.
- Jeg begynner å ser at det kanskje er en mulighet at jeg kommer styrket ut av dette bruddet.
- Minni Pus er 100% frisk
- NRK skal starte et nytt bake program, og jeg har sent inn en søkna om å få være med.