I 16 år så har jeg tenkt vi/oss isteden for jeg. I hvertfall 90% av tiden. Å de få gangen jeg har tenkt jeg så har jeg alltid spurt den andre parten om det er greit. Men nå er det slutt på det. I hvertfall de ukene jeg er helt alene. I disse ukene skal jeg nå kun tenke på meg selv og hva som er best for meg. Det sier i hvertfall alle som skal hjelpe meg igjennom den krisen jeg står i. Problemet er jeg ikke vet hvordan jeg skal få det til. Det er sjokkerende vanskelig. Jeg har ikke peiling på hvem jeg er lengre. Jeg har så klart mange drømmer/ønsker om ting jeg vil gjøre i disse ukene. Som å reise jorden rundt, lære å spille piano, eller starte med ridning igjen. Men alt dette krever penger som jeg ikke har. Å alt jeg likte å gjøre før er vanskelig nå fordi det bringer med seg så masse minner. Minner som egentlig bare er en løgn.
Jeg har en drøm som ikke krever penger og som ikke drar med seg minner jeg ikke vil ha, og det er Camp Kulinaris. Så lenge jeg holder liv i bloggen så må jeg jo være kvalifisert til å være en av deltakerne der. Jeg må jo bare få den rette personen til å lese bloggen (burde jo være lett). Dere som har fulgt bloggen vet jo at dette er en drøm jeg har hat lenge. Å denne drømmen betyr nå mer en den gjorde før. For når x dro så ble så mange av mine drømmer knust. Så vær drøm han ikke har klart å ødelegge blir en seier for meg. Å tenk på hvilken stor seier det blir vis denne drømmen faktisk blir virkelig.
Siden det forrige innlegget så har jeg faktisk hatt flere små seirer i live.
- Jeg overlevde mitt første besøk av en edderkopp uten og sette fyr på huset.
- Jeg har funnet en sport som ikke krever muskler og derfor er perfekt for meg (Curling)
- Jeg har klart å skaffe en sykkel til tuppa takket være en snill person på Facebook.
- Jeg klarte å spørre min x om han ville passe tuppa en natt til helga. Og det satt langt inne å spørre. For han kommer ikke til å spørre meg hvis han trenger barnevakt.
Så var det prosjekt putekasse. Sola har kommet tilbake så jeg har endelig prøvd og montere den sammen. Det ble en stor seier til frustrasjonen og veldig mange stygge ord om Biltema. Jeg startet med å åpne pakken å legge alle delen utover. Så leser jeg bruksanvisningen nøye (den var ikke så lang). På det første stege så står det: Start med å feste kortsiden i en av langsidene. Press deretter fast den andre langsiden. Jeg finner derfor fram en kortside og en langside og prøver å feste de sammen. Noe jeg så absolutt ikke får til. Jeg bytter langside, jeg bytter kortside, jeg snur å vender de i alle mulige måter det går an å snu de på uten å bli noe klokere. Jeg klarer ikke å få de til å sitte sammen. Jeg klarer heller ikke å finne ut hvordan de i teorien skal festes sammen. Min frustasjon er nå på topp. Jeg klarer f732489( et stykt ord) ikke å gjøre ferdig steg 1. Jeg leser bruksanvisningen igjen og igjen og tilslutt kommer jeg fram til at det må være noe som er ødelagt siden jeg ikke får det til. Eller at det mangler noen skruer. Jeg bestemmer meg for at noe er feil i hvertfall fra Biltema sin side slik at jeg kan gi meg med god samvittighet. Men så i det jeg holdere på å pakke sammen gjør jeg et siste desperat forsøk. Kanskje er det som jeg tror er bunn egentlig en langside og finner fram den. Å endelig når jeg ser bunnen faller alt på plass. Kortsiden skal først festes i bunnen for der er det faktisk noe å feste med. Så skal langsiden festes i bunnen og kortsiden. And just like that så var putekassen nesten ferdig montert. Nå gjenstår bare den siste langsiden og lokket. Den siste langsiden var i teorien grei å feste. Men når jeg hadde festet den ene siden så løsnet den når jeg skulle feste den andre siden. Å slik holt jeg på i kanskje 5 min. Løsningen ble å sette noe tungt på siden så den ikke løsnet når jeg jobbet med den andre siden. Nå ble virkelig mange sider her men håper dere henger med 🙂 Å helt til slutt gikk lokket på plass uten noen problemer.
Å for en fantastisk følelse det var å være ferdig. Dette prosjektet startet med å ta fra meig all selvtillit i starten for å så gi meg en masse mestringsfølelse når jeg endelig hadde fått det til. Å jeg kan endelig skryta av å ha montert et møbel som var flatpakket helt alene. Tenk om jeg bare hadde klart å holdt på denne gode følelsen hele uka.
Helt til slutt så vil jeg bare dele noen flere gode nyheter
- Hokus Pokus 2 er endelig å få se på Disney+
- Jeg har funnet nye eiere til tre av de fire små pusekattene.
- Om 2 dager (fredag) kommer tuppa tilbake.
- Jeg har overlevd denne uka også.
