Etter å ha brukt alt for mye tid og penger på Ikea i går (det er helt utrulig hvor mye man finner ut at man trenger når man er inne på Ikea), er ikke formen min i dag helt på topp, å egner seg derfor ikke til å bake noe kompliserte greier. Derfor skal jeg i dag bake noe som jeg tror er kjempe lett og jeg har overraskende mye selvtillit når det kommer til dagens bakst.
I dag skal jeg prøve meg på vannbakkels og oppskriften er i fra Hjemmet uke 30/2019. Normalt når jeg skal bake noe så bruker jeg ikke så veldig lang tid på å se over oppskriften før jeg setter i gang. Men for å være på den sikre siden på at denne oppskriften er så lett som jeg tror den er, tar jeg å bruker litt ekstra tid på dette i dag. Mens jeg leser finner jeg ingen fallgruver og jeg begynner å tenke på Ole Klemetsen i årets sesong av Camp Kulinaris. Vannbakkels var noe av det han ikke klarte å få til (kan hende han hadde en mer komplisert oppskrift). Så hvis alt går så bra som jeg tror det skal gå, kan jeg etter i dag si at jeg er flinkere enn Ole til å bake vannbakkelse.
Det første jeg skal gjøre er å koke opp smør og vann og bortsett fra at dette går litt fortere en jeg hadde tenkt så har jeg ful kontroll på denne biten. Neste steg er å tilsette mel og røre sammen til en klump (har fortsatt full kontroll). Så skal jeg tilsette 4 egg. Jeg skal tilsette et egg om gangen og røre godt mellom vært egg. Når jeg har blitt ferdig med 2 egg blir jeg igjen smertefullt påmint om at muskler i armene er noe jeg ikke har, og når jeg holder på med egg nr. 3 angrer jeg veldig på at jeg valget vannbakkels i dag. Men som den bake soldaten jeg nå er så biter jeg tennene sammen og klar å få i det 4. egget også. Å heldigvis er deigen nå ferdig.
Jeg har tidligere klaget over at det i 2021 ikke fins noe bakepapir som former seg etter formen man skal bruke, men sist jeg var på Kiwi og handlet kom jeg over en nyhet innen bakepapir. Jeg fant noe som heter bakepapir med struktur og som på pakken reklamere med sklisikker underside, lett og bruke og ingen ting setter seg fast. Å i mine øre høres dette ut som en god start på min drømme versjon av bakepapir.
Så nå når jeg skal skal lage små boller av deigen på et stekebrett, velger jeg å teste ut dette bakepapiret. Min første tanke er at dette produktet skuffer: for som vanlig bakepapir vil den bare snurre seg i sammen, men etter å ha rettet den ut å strykt litt over den med en kjærlig hånd et par ganger fester den seg faktisk til stekebrettet. Det funker derfor utmerket å bruke på et stekebrett (litt usikker på hvordan det funker i en rund form). Å det eneste minuset med dette produktet blir at størrelsen på arket er litt for liten i forhold til mitt steke brett.
Etter å ha klart å lage 9 boller på stekebretter skal disse stekes i 20 til 25 min. Under steking er det veldig viktig at jeg ikke åpner døra for å sjekke om de er ferdige for da vil de falle sammen. For å ikke bli frista til å åpne døra går jeg på stua å prøver å finne ut hvilken kake jeg skal bake til 17 mai. Dette er ikke lett siden jeg har så mange oppskrifter, men jeg har tilslutt klart å redusere så det står mellom 3 kaker. Hvem av disse 3 kakene jeg skal bake er det opp til dere å lesere og avgjøre ved å stemme på kaken dere vil jeg skal bake
Etter at vannbakkelsbollene har stått i stekeovnen i 23 min ser jeg at de har blitt veldig store og at de enda ikke er helt ferdige så jeg lar de stå i ti minutter til. I det jeg tar de ut av ovnen ser alle bortsett fra en helt fantastiske ut.
Mens de står å hviler seg på en rist lager jeg fyllet som enkelt består av krem og friske bær. Hadde det ikke vert for at jeg tok litt sukker i kremen så hadde dette vært en sukkerfri kake (sukkeret i bærene teller ikke). Mens jeg holder på med dette er det noen av bollene som faller litt sammen, men mesteparten ser fortsatt bra ut
Konklusjon
Å lage disse gikk utrolig rask og var omtrent like lett og lage som jeg hadde trodd. Det eneste som byr på en liten utfordring er å få alle gjennomstekt på likt. Av mine 9 stykker så var det 1 som nesten var rå, 3 som falt sammen etter steking fordi de skulle hat noen minutter til i stekeovnen og 5 som ble perfekt.
Når det kommer til smak så ble de himmelsk gode og de får terningkast 6 av både meg og samboeren. Vi finner ingen ting som er feil på disse og man kan lette spise 2 3 stykker før man må gi seg. Å dropper man å ha sukker i kremen er de også ganske sunne i vertfall hvis man sammenligner med det andre jeg har bakt så langt. Jeg er med andre ord mye flinkere en Ole Klemetsen til å bake vannbakkelse og dette ble heldigvis en strålende suksess