Da var sommeren 2024 mer eller mindre over. Om ca. 15 timer starter tuppa mi på skolen. Tenk det; den lille frøkna som i mitt hodet burde hatt minst 2 år igjen i bhg skal starte på skolen. Hvor ble det av tiden? Tuppa på sin side er 100% klar for å starte på skolen. Eller, hun er veldig klar for Sfo. Skolen var det jo bare lekser, så det ville hun ikke. Men Sfo var helt topp, for da bare leika de. Jeg derimot er absolutt ikke klar for at hun skal starte på skolen. Hodet mitt er fullt av kaos om hva den ungen må ha med seg på skolen bortsett fra sekk eller pennal? Når må vi stå opp for å være sikker på at vi kommer oss til skolen til riktig tid? Skal hun få lov til å ta buss på egenhånd, eller skal jeg kjøre henne? Hva slags klær trenger hun å ha på skolen? Hva slags klær skal jeg ha på meg i morgen, burde jeg kanskje sette på en maskin og fått vasket noen klær? Hvorfor må den ungen min bli større? Og hva skjer hvis tuppa mi blir mobbet eller blir en mobber? Det er kanskje en av mine aller største frykter her i denne verden. Jeg vil så absolutt ikke at tuppa mi skal oppleve et snev av det jeg opplevde da jeg gikk på skolen. Jeg håper at verden har utviklet seg så pass mye i den riktige retningen at hvis det skulle skje, så blir det tatt seriøst. Og at hun slipper å høre: ja hva er det dere forventer at vi skal gjøre når hun er som hun er?
Til alle dere som har mobbet noen, dere tenker sikkert ikke så mye over det i dag, men jeg kan love deg at den som fikk kjenne det på kroppen, tenker alt for mye på det.
Mest sannsynlig så går nok alt veldig bra i morgen. Vi har tross alt landa på at hun kan ha med seg 2 pennaler siden hun ikke fikk plass til alle fargeblyantene sine i et og jeg skal i det minste få lov til å ta så mange bilder jeg vil av tuppa.
Som jeg startet dette innlegget med så er sommeren 2024 historie. Men det har faktisk vært en veldig fin sommer, selv om været har vært mer ustabilt enn humøret mitt. Sommeren startet med en veldig lang biltur opp til Molde for å i dåp til mitt nye tantebarn. Og det var virkelig en lang bil tur. Har ikke peiling på hvor mange ganger jeg vurderte å sette fra meg tuppa på en rasteplass for og så plukke henne opp igjen på turen hjem. Men rett før denne turen, så avsluttet jeg samarbeidet med barnevernet som jeg har hatt i 2 år nå. Og selv om jeg er super fornøyd med hjelpen jeg har fått i fra de, så hadde jeg ikke så veldig lyst til å bli henvist ditt igjen, så jeg lot tuppa få sitte på helt fram til Molde. Turen hjem igjen gikk mye bedre, for da hadde vi med oss oldemor. Hjalp sikkert litt at vi også stoppet og brukte 2 dager i Hunderfossen Familiepark. Her hadde vi det helt supert. Sola orket å være til stede begge dagene, og det var ikke overfylt av folk, så vi brukte ikke opp halve tiden på og stå i kø. Jeg tror dette er min favoritt plass når det kommer til Familie parker i Norge.
Denne sommeren klarte jeg faktisk å komme meg på konsert. Jeg prøvde meg først på en Rotlaus konsert før jobb en dag, men det gikk ikke helt som planlagt. De skulle starte og spille kl 20.00 og ville derfor være ferdig med å spille til jeg skulle på jobb kl. 22.00. Dessverre var Rotlaus en smule forsinket i fra Danmark, og begynte derfor ikke og spille før kl. 21.40. Jeg som hadde sittet og ventet siden 19.30 hadde innen den tid skjønt at jeg ikke fikk med meg så mange sanger før jeg skulle på jobb, og dro derfor der i fra en smule skuffet og litt sur kl. 21.30. Heldigvis hadde arrangørene stor forståelse for at jeg var skuffet og ga meg pengene tilbake.
Den andre konserten jeg prøvde meg på var heldigvis en ren suksess. Da var vi en gjeng som dro til Kristiansand på we love the 90 and 00. Jeg skal ikke skrive noe mer om den turen bortsett fra at det var sinnssykt gøy (bare se på bilde som arrangørene tok av meg og la ut på sin Instagram) og ufattelig slitsomt 🙂
Resten av sommeren gikk med på jobbing, og det var jo en ny opplevelse og faktisk bruke sommeren på det. Også hadde jeg og tuppa vår årlige sommertur opp til Trøndelag. Og klok av skade etter Molde turen, brukte vi denne gangen 2 dager på turen opp og 2 dager på turen ned.
Som vanlig så skal jeg avslutte dette innlegget med en liten oppdatering om mitt store mål for 2024. Jeg sliter fortsatt med ensomhets følelsen (bombe) Jeg syns fortsatt det er grusomt kjedelig og sitte alene kveld etter kveld etter kveld.(Jeg vet det er veldig merkelig ) Og jeg har ikke blitt noe mer glad i å bo alene. Men for aller første gang på over 2 år så har jeg faktisk tenkt tanken: fy så godt det hadde vært med litt alene tid. Og den tanken kom mens jeg var hjemme i Trøndelag samtidig som min søster også var der med sine to barn. Så når ferien var over og vi endelig kom hjem, så var det for første gang ganske så godt å komme hjem, selv om stillheten kom som en bombe. Og det var faktisk veldig godt og kjenne på den følelsen igjen.
I løpet av sommeren har jeg også funnet ut at det kanskje kan være en lur ide og få litt mer kontroll over kveldene min. Legge en plan for hva jeg skal gjøre. F.eks. Tirsdag skal jeg skrive en oppskrift og få lagt den ut her(husk dette er bare ett eksempel) og på torsdag skal jeg lese en bok. Jeg skal rett og slett få mer struktur på livet mitt, for det høres i det minste så fint ut når jeg skriver det.
Men uansett hvor mye jeg føler på ensomheten, så har jeg det faktisk ganske bra. Jeg liker det nye livet mitt, og alle de nye menneskene som har dukket opp i livet mitt. Og med det så kom jeg på at tuppa skal på skolen i morgen (hjelp) og hun burde ha tatt seg en dusj. Så nå har jeg ikke tid til å skrive mer (dette innlegget ble jo allikevel ganske så langt selv om det handler om egentlig ingen ting)
