Kjære trofaste lesere. Jeg har ikke blitt bortført av romvesen, jeg har ikke blitt innlagt på psykiatrisk med en klem deg selv drakt (merkelig nok). Jeg har heller ikke rømt ut i villmarken for å komme meg unna teknologi og mennesker. Jeg er fortsatt i live og har det helt ok. Siden det har vært alt for lenge siden sist jeg satte meg ned og skrev et innlegg til denne bloggen, så skjønner jeg hvorfor disse ryktene har oppstått. Kanskje ikke helt det siste rykte om at jeg hadde rømt ut i villmarken, for den eneste måten det kan skje på er hvis jeg blir bortført av romvesener og de gir meg en helt ny hjerne og personlighet. Beklager om noen blir skuffet nå, men ingen av disse ryktene er sanne.
Det er 3 grunner til at det har vært så stille i fra meg. Eller tar vi med latskap så er det 4 grunner. For tror det også har spilt en liten rolle. Men ser vi bort i fra latskap så er grunn nr. 1 mangel på tid, spesielt pga. jeg nå faktisk har en jobb. For jeg har faktisk klart å beholde den jobben, og fått helt andre oppgaver en det som var tiltenkt da jeg startet. Når jeg startet så var det meningen at jeg skulle hjelpe til bak baren med å rydde inn og vaske glass. Og at de da skulle ringe meg hvis de hadde behov for den hjelpen. Med andre ord; jeg visste ikke hvor mye jeg skulle jobbe. Men så fant sjefen ut at i stedet for å rydde glass så kunne jeg overta karaoke-delen og musikk bingoen. Og da gikk jeg fra å være ringe hjelp til fast ansatt annenhver helg. Og siden jeg selv mener jeg har en fantastisk musikk smak, så er dette en jobb som passer meg helt perfekt. Spesielt musikk bingo biten, for da har ikke folk noe annet valg en å sitte i 2 timer og høre på min ukentlige spilleliste med 75 låter (jeg lager liste til hver fredag selv om jeg kun jobber annenhver fredag). Det å finne ut hvilke låter jeg skal påtvinge folk er en oppgave jeg tar veldig seriøst, og finner mye glede i. Så da blir dessverre det prioritert foran det å sette seg ned og skrive et blogg innlegg. Innimellom må jeg også holde quizen på jobben, og da stjeler det også en del tid med å finne ut av hvilke spørsmål man skal stille.
Grunn nr. 2 er at jeg hadde veldig lyst til at mitt neste blogg innlegg skulle være et bake innlegg. Men jeg klarer ikke å finne igjen kjøkkenet mitt. Det er totalt borte, og jeg innser nå at det aldri vil komme tilbake igjen på egen hånd. Og siden det nå er sommer og varmt, og umulig å lage krem uten at det blir til smør, så orker jeg heller ikke å legge så mye tid i å lete etter det. Det får bare være borte. Min nye leilighet er ferdig i november/desember, og der skal det følge med et kjøkken som ikke stikker av. Jeg har akkurat vært og sett på hvordan det kjøkkenet blir, og da la jeg inn noen ekstra detaljer som gjør at det ikke kan stikke av. Det har tatt litt tid å innse og akseptere at det kjøkkenet jeg har nå, ikke vil komme tilbake, og derfor har det vært vanskelig å sette seg ned og skrive om noe annet en baking, for det er jo baking jeg vil skrive om.
Grunn nr. 3 har med mitt mål dette året som var å like og være alene og ikke føle så enormt mye på den ensomhetsfølelsen. Det går relativt veldig dårlig med det målet. Jeg sliter fortsatt med den følelsen. Jeg sliter også med en masse dårlig samvittighet fordi jeg har den følelsen. Jeg har flere venner nå enn jeg noen gang har hatt i mitt liv, og derfor blir jeg litt oppgitt og sint på meg selv når jeg føler meg ensom. Livet mitt er jo så mye bedre nå, så hvorfor blir jeg ikke kvitt den ensomheten, og har jeg egentlig noen rett til å klage over det når jeg har såpass mange venner som det jeg faktisk har nå. Hadde jeg bare klart å bli kvitt den følelsen så kunne jeg endelig si at livet mitt er ganske så fantastisk. Jeg hater den følelsen så mye at jeg skulle ønske jeg ikke hadde følelser. Men uansett hva jeg prøver på så dukker den opp så fort jeg gir i fra meg tuppa til x. Jeg har så langt funnet 2 ting som legger lokk på denne følelsen, og det er å rømme fra den ved å unngå å være hjemme alene og spille pinball på ps5 (hjernen slutter og funke helt når jeg spiller det). Så så fort jeg har hatt litt ledig tid til å skrive et blogg innlegg så har jeg i stedet valgt å dra bort eller spille ps5 fordi jeg er redd at den &¤/(&(#/%#(#) (stygt ord) ensomhetsfølelsen skal komme snikende på meg. Men sannheten er at uansett hva jeg gjør, så kommer den følelsen hver kveld når jeg legger meg, og den blir etterfulgt av dårlig samvittighet.
Nå skulle jeg ønske at jeg kunne lovet dere at mine innlegg igjen skal komme litt oftere, men det tør jeg ikke, i hvertfall ikke akkurat nå. Men jeg har ikke glemt dere som leser den, og jeg har ingen planer om å slutte. Håpe mitt er at med ny leilighet og et kjøkken som ikke stikker av, så kommer jeg tilbake med full styrke.
For å avslutte dette innlegget på en mer positiv måte så hopper nå temaet over til Camp Kulinaris. For som noen kanskje husker så kom jeg et steg nærmere min drøm om å være med der i fjor sommer. Da fikk jeg lov til å være gjest, og i det minste spise maten som ble laget der. Den episoden hvor jeg er med (hvis jeg ikke har blitt klippet bort) kommer på Viaplay mandag 20.mai 2024 og det er episode 19. Sånn egentlig så tør jeg ikke å se den selv. Redd det gir mye ekstra næring til de negative tankene mine, men jeg er samtidig veldig stolt av at jeg klarte og komme med (måtte bare sende en sms til riktig person) at jeg skal se den. Trenger bare litt mer tid på å mote meg opp 🙂
Og med det så avslutter jeg dette innlegget, også får vi alle leve i spenning på å se hvor lenge det blir til neste innlegg. Uansett så håper jeg alle dere som leser dette får en strålende sommer med masse sol 🙂
