Jeg har hele tiden sagt at det verste med å få ms er at jeg måtte begynne å trene (det er 50% sant). Men helt siden jeg fikk diagnosen i 2015 så har jeg trent styrke 1 til 2 ganger i uka. Den siste tiden så har det blitt tyngre og tyngre å komme seg på trening. Å det krever mer energi å komme seg ditt en hva den faktiske treninga gjør. Så forrige torsdag så slutta jeg.
Når jeg slutta så gjorde jeg det i den gode troen på at jeg skulle begynne å svømme. Jeg oppdaget svømming året før korona å syns det hadde en veldig godt effekt. Den eneste plassen man kunne svømme på dagtid var Skien fritidspark som er en veldig grei plass men det koster veldig mye å svømme der så jeg har ikke råd til å fortsette. Gleden var derfor stor når jeg hørte at Bamble kommune skulle bygge en splitter nye svømmehall og at prisen var halvparten av hva det koster i fritidsparken. Å i løpe av uka så åpner den.
Men etter å ha sagt opp treninga så gikk gleden over ny svømmehall over til årets største skuffelse og nedtur for hallen åpner ikke før kl. 16.00 i ukedagen. Noe som gjør det veldig vanskelig å få tid til svømming. Å skulle jeg klare å få tid så må jeg dele hallen med en masse barn som ikke er der for å svømme, men som er der for å leke, bråke og sprute vann.
Så nå sitter jeg her å vet ikke helt hvordan jeg skal få trent. Så hvis noen av dere har noen tips til gøy trening så må dere rope ut. Det må ikke være styrke trening for det er jeg lei. Å det må foregå inne da jeg så absolutt ikke er noe ute menneske på denne tiden av året.
En fin måte å komme seg over skuffelser og nedturer er å ha «syns synd på deg selv dager». Når jeg føler at verden jobber i mot meg så kjøper jeg inn en masse godteri, surrer meg inn i ei dyne og ser romantiske filmer samtidig som jeg syns veldig synd på meg selv. For å så få nytt mot å møte verden igjen. Å i dag skal jeg bake noe jeg tror passer veldig bra til en slik kveld.
I dag skal jeg bake karamellruter og oppskriften er i fra Hjemmet uke 8/17.
Steg 1: fin fram en bakeform, kle den med bakepapir å smør med litt olje. Dette stege ble gjennomfør med glans. Steg 2 : Kjør mandler i en i en foodprosessor til de er nokså fin malte men ikke så mye at de blir til pulver. Her skulle jeg ønske at foodprosessorene min han noen knapper man kan kunne trykke på f.eks en knapp hvor det sto grov hakket, å en knapp hvor det sto fin hakket og til slutt en knapp hvor det sto midt i mellom. Dette stege blir da gjennomført med nerver på høyt gir, livredd for at disse skal blir hakket for mye. De ble heldigvis ikke hakket for mye men det er en risk at de ble hakket for lite. Siden jeg ikke har laget dette før er det veldig vanskelig å si hva som er rett.
Steg 3 : Ha de knuste mandlene i en bake bolle å tilsett egg, natron, salt og lyst brunt sukker. Jeg var ikke klar over at det fantes lyst og mørk brunt sukker. Jeg trodde det bare fantes vanlig brunt sukker. Butikken hadde ingen poser hvor det sto lyst brunt sukker på eller mørk brunt sukker på. Så da kjøpte jeg den jeg pleier å kjøpe hvor det bare står brunt sukker. Mørk eller lys farge kan da ikke ha så mye å si for smaken sin del.
Jeg hadde store planer om at Roberta skulle få jobben med å blandet dette sammen. Men denne jobben ble for mye for Roberta. Så da måtte jeg trå til med egen muskelkraft. Heldigvis var det ikke en så tung jobb så dette ble unnagjort uten noen slitasje skade på det lille jeg har av muskler.
Så er det bare å ha røren over i bakeformen. Jeg er i en ganske god stund veldig sikker på at jeg har valgt en alt for stor form. For når jeg skal fordele røren dukker det opp hull over alt. Heldigvis er jeg for sta/lat til å finne fram en ny form. Å etter en stund får jeg faktisk dekt hele formen og kaken er klar til steking.
Etter at bunnen er ferdig stekt er det på tide å lage karamellen. Skal bli spennende å se hvor mange forsøk som skal til. Oppskriften er veldig detaljert i framgangs måten så jeg har tro på at jeg skal klare det på første forsøk (har ingredienser til 3 kanskje 4 forsøk). For første gang har en oppskrift tatt med at man skal vente til kjelen er ordentlig varm før man har i sukkeret.
Så jeg skru på platen setter på kjelen å går for å veie opp rett mengde sukker og fløte. Mens jeg holder på med dette så dukker det opp en merkelig brent lukt inne på kjøkkenet. Jeg lurer veldig på hva den lukten kommer av for bunnen så da ikke så brent ut. Det er ingen varsellamper som lyser i hode mitt mens jeg spekulerer på det. Når jeg så til slutt er ferdig med å måle opp ingrediensen snur jeg meg for å se hvordan det går med kjelen min. Å nå slår varsellampen seg på. For det jeg ser er en masse røyk som kommer opp i fra kakebunnen. Jeg har klart å skru på feil plate. Så i stedene for å varme opp kjelen har jeg skrud på platen som kakebunnen står over. Så ja da så langt går det bare bra å lage karamell (ekstremt ironisk ment)
Selv om det lukter noe voldsomt brent å kjøkkenet er en smule røyklagt så velger jeg å gå videre med dagens baking. Jeg slår derfor på riktig plate (sitter å følger med for å være på den sikre siden) å gjør et nytt forsøk på å varme kjelen. Å når jeg tror den er varm nok (tørr jo ikke å kjenne etter med fingrene) så har jeg i sukkeret. Å så er det bare å sitte å vente. Laget forresten en liten minutt for minutt film av dette som du finner på min nye Instagram konto ukebladbakerinne (det er en historie så kun tilgjengelig for en kort periode)
Så når sukkeret endelig begynner å smelte i kantene skal jeg forsiktig snu på kjelen. Det står ingen ting om hvor mange grader jeg skal snu kjelen men jeg starter med 90 grader. Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg skal snu kjelen for platen er jo like varm over alt. Men jeg snur og jeg snur uten at jeg syns det skjer så veldig mye. Av erfaring så vet jeg at det går veldig kort tid før denne massen blir brent. Så når jeg er lei av å drive å snu på kjelen gjør jeg det man liksom ikke skal gjør jeg starer å røre, og med mine øyner klarer jeg nå å få til et fint eksemplar av smeltet sukker.
Jeg tar derfor kjelen av platen å tilsetter kald fløte (står ingen ting om at den skal være varm denne gangen) Når fløten er tilsatt ender jeg opp med en stor klump som flyter i fløte. Jeg rører derfor febrilsk i blandingen for å få løst opp denne klumpen. Å mens jeg holder på med det bestemmer deler av blandingen seg for å fly opp å angripe min venstre hånd. Noe som var en smule vondt (takk til høyrer makter at fløten var kald). Jeg velger derfor å stoppe opp med det jeg gjør å lar min venstre arm dusje i kaldt vann i 5 min. (jeg vet at vanne egentlig ikke skal være kaldt men hadde ikke tid til å finne riktig temperatur).
Når armen begynner å føle seg så noen lunde normal igjen går jeg tilbake til klumpen min. Jeg har ganske sikker på at denne blandingen er ødelagt, men jeg gjør et lite forsøk på å redde den. Jeg setter kjelen tilbake på den varme platen (glemte å skru den av når karamellen angrep meg ) å håper at klumpen vil smelte. Det tar litt tid men rett før jeg skal til å kaste inn håndkledet å starte på nytt så begynner klumpen å smelte. Å etter mye kaos så sitter jeg faktisk igjen med noe som i hvertfall ser ut som karamell på første forsøk. Jeg har så karamellen over bunnen og setter alt i kjøleskapet hvor det skal få stå en god stund før jeg gjør den ferdig.
Så helt til slutt i dagens bakst så skal jeg gjøre noe lett. Jeg skal kun smelte sjokolade og ha det over kaken. Smeltingen gikk helt fint. Men når jeg skulle smøre den utover dukket det opp et lite problem. Karamellen på kaken var så pass kald at sjokoladen stivnet nesten med en gang den landet på kaken noe som gjorde det til en utfordring å bre den utover. Men hvis kantene på kaken ikke telles så fikk jeg det til.
Konklusjon
Dagens bakst gikk i fra å være rolig og ha full kontroll til total kaos. Noe annet kan man ikke si når man holder på å sette fyr på kaken etter at den ferdig stekt, og karamellen går til angrip. Oppskriften var lett å følge og jeg likte at den nevnte at kjelen til karamellen burde varmes opp før man har i sukkeret. Men jeg skjønte ikke den biten med å snu på kjelen her kunne dem fint ha forklart hvor mye jeg skulle snu på den. Er å mulig jeg har misforstått hva de mente med snuing av kjelen for jeg skjønte virkelig ikke poenget med kjelen.
Når det kommer til utseende så ble kaken ganske så pen når jeg hadde skjært bort kantene, men veldig vanskelig å få til å ta bilder hvor bitene blir fine, men jeg er fornøyd med resultatet.
Så er det smaken. Halvparten (den delen som sto over ovnsplata å nesten tok fyr) hadde faktisk blitt brent (rart). Å den delen var ikke så veldig god. Men den andre delen var veldig god. Den får litt trekk fordi jeg syns det var litt lite karamell /den ble faktisk veldig god) kunne fint ha hatt mer av den. Men de passet veldig fint til en syns synd på deg selv kveld så jeg gir den spiselige delen terningkast 5. Gubben syns de var gode men den biten han spise hørte til delen som ble brent å de trakk veldig ned så han gir den terningkast 3 med kommentaren: hadde den ikke vært så brent så hadde den vært god men ingen ny favoritt.
Så i dag ble en halv suksess og en halv fiasko.