Det er en beskjed du aldri vil ha i fra barnehagen. En beskjed du frykter mer en noe annet. Å nei det er ikke beskjeden om at de har rota bort ungen jeg tenker på (Har heldigvis ikke fått den beskjeden). Beskjeden jeg tenker på er mye mer grusom. Å man gjør nesten hva som helst for å ikke få den. Men uansett hvor mye enn prøver å unngå denne beskjeden så dukker den opp. Å før helga så kom den: Flere barn har i dag blitt sent hjem med mistanke om omgangssyke. I det jeg leser ordet omgangssyke så setter panikken inn for fult å hjernen jobber febrilsk med å finne ut hvor jeg kan sette fra meg ungen de neste dagene. Jeg finner fort ut at selv om det er mange jeg syns fortjener en runde med omgangssyke så ønsker jeg ikke å ha tuppa hos disse (er jo en grunn til at de fortjener å ha omgangssyke)
Neste plan er å stikke av til et varmere strøk. Jeg tror det vil ta noen timer før min bedre halvdel oppdager at jeg har dratt og overlatt alt ansvaret på ham. Men rett før jeg trykker på kjøp knappen innser jeg at jeg mest sannsynlig allerede er smitta, og den siste plassen jeg vil at sykdommen skal bryte ut er på et fly. Jeg gir derfor opp kampen med å komme meg unna. Å helt utslått etter panikken legger jeg meg på sofaen og over analyserer absolutt alt som skjer i magen min. Å forbedrer meg for en helg i helvete.
Heldigvis bank i borde og takk til absolutt alle høyere makter i dette universet og alle andre universer så slapp vi ufattelig billig unna. Vi hadde faktisk en ganske så fin helg. Tuppa hadde en dag med magesmerter. Noe som førte til at hun ville sitte i fange å kose en hel del (tror ikke det har skjedd siden hun begynte å gå). Å vi klarte faktisk å få en fin avslutting på helga ved å ta en tur ut til Steinvika (en plass i Langesund).
Siden vi hadde så pass flaks i helga så har jeg i dag tenkt å bake en kake der jeg tror flaks spiller en veldig stor rolle på om den blir bra eller ikke. Kaken jeg skal bake i dag er en tiramisu kake og oppskriften er i fra et bilag til Hjemmet 16/18 som har det fine navnet: Raske, enkle og trinn for trinn kremkaker. Selv om det står at disse kaken skal være raske å lage så tviler jeg veldig på at denne er det. Jeg har faktisk vært opp fra kl. 07.30 i dag for å være sikker på at denne kaken blir ferdig.
Første steg i denne kaken er å lage en sukkerbunn. Det første jeg gjør her er å knuse 4 eggeplommer i en bolle. Dette gikk helt fantastisk fram til det 4 egget. Av en eller annen merkelig grunn så havnet innholdet i dette egget i kjøkkenskuffen min. Hvordan dette skjedde er jeg virkelig ikke sikker på men det er et resultat av at egge prøvde å stikke bort i fra kjøkkenbenken(skjønner egentlig egge ganske så godt) og at jeg prøvde å stoppe det. Så før jeg går videre må det vaskes litt (egge er jo en drøm å vaske opp) Heldigvis så landa egget i det rommet som jeg nesten ikke har noe i så vaskejobben tar ikke så mye mer en 10 min.
Etter å ha klart å få 4 egg i bollen skal disse blandes sammen med sukker til en til en riktig luftig eggedosis. Å siden eggedosis er det eneste jeg føler jeg mestrer når det kommer til baking så gikk dette helt fantastisk. Mens Roberta (navnet på kjøkkenmaskinen) jobber med dette. Blander jeg sammen mel og potetmel. Dette sikter jeg og vender inn i eggedosisen når den er ferdig. Så heller jeg røren i formen å heldigvis så fordeler den røren seg fint uten at jeg behøver å hjelpe til. Å røren er nå klar for 40 min med intens varme (jeg vil til syden).
Etter å ha stekt det som skal bli en sukkerbunn i 40 min er det tydelig at noe ikke har gått helt som det skal. Toppen av kaken er ikke spesielt flat lengre. Å den har noen store sprekker. Mens jeg prøver å finne ut hva som har gått feil innser jeg at jeg har glemt å ha i bakepulver i røren. Det er ikke sikkert at det er grunnen kanskje er ikke bakepulver så viktig. Men for å slippe å bruke mer tid på å finne ut hva som har gått galt så legger jeg all skyld på bakepulveret.
Så er det på tide å lage fyll 1 av 3. Her trenger jeg eggeplommer, mascarpone (første gangen jeg har kjøpt det), sukker og fløte. Eggene og mascarponen skal vispes sammen og fløten skal bli til krem. Men hva skal jeg gjøre med sukkeret? Det står det ingen ting om i oppskriften. Skal det sammen med fløten eller med eggeplommene og mascarponen? Hvorfor i granskauen kan ikke oppskriften fortelle meg dette? Hode mitt er nå fylt med spørsmål og mange orde som ikke passer seg å gjenfortelle. Jeg ender til slutt med å ha det samme med fløten av den enkle grunn at jeg ikke syns krem uten sukker er noe godt.
Jeg pisker fløten å sukkeret til krem og Roberta tar seg av jobben med å piske eggeplommer og mascarpone. Når vi begge er ferdig med jobben vår blander jeg disse sammen og lar Roberta piske de til en fast krem. Så skal denne blandingen jeg stå i kjøleskapet i minst 30 min.
På disse 2 delen har jeg brukt nesten to timer. Jeg begynner nå å få noen bivirkninger i form av tretthet etter å ha stått opp så grusomt tidlig i dag. Så jeg unner meg derfor en pause og lar blandingen stå i litt over en time i kjøleskapet.
Etter en liten pause er det på tide å lage fyll 2 av 3. Her skal jeg rett å slett blande sammen fløte, kakao og melis og piske til en krem. Dette steget går nesten smertefritt for seg, men innimellom så kommer det en eksplosjon av kakaopulver flygende i mot meg.
Fyll nr. 3 av 3 er en kaffesirup. Hvor første steget her er å koke opp 1 dl sterk kaffe. Å her har jeg juksa. Jeg er ingen kaffe drikker og av den grunn så vet ikke jeg hva som er sterk kaffe. Så jobben med å lagge kaffe tok min bedre halvdel seg av før han dro på jobb. Neste steg er å blande ut kaffen med sukker til sukkeret har smeltet. Denne delen gjør jeg selv og det tar overaskende lang tid for sukkeret å smelte, men jeg får det til.
Helt til slutt skal tilsette 3 til 4 ss med kaffelikør eller Ameretto. Jeg trodde Ameretto var et navn på en kaffelikør som oppskriften anbefalte, men det var det tydeligvis ikke. For når jeg dukka opp på pole å sa jeg skulle ha Ameretto så fikk jeg en flaske som ikke het Ameretto og istden for kaffesmak så innehold den mandel smak så den turte jeg i vertfall ikke å kjøpe. Heldigvis hjalp de som jobba der med å finne en kaffelikør de mente ville passe bra til baking. Å med tanken på hvor mye jeg har betalt for denne flaska (hvordan har folk overlevd corona året uten de svenske pol prisene) kun for å bruke 2 til 4 ss. Så bare må denne kaken bli god.
Etter å ha tilsatt kaffelikør er alt klart for den kritiske delen Montering og pynting. Først skal kaken deles i 3 deler. Hvordan det gikk er best forklart i bilde
Etter å ha klart å få til 3 nesten hele deler legger jeg del 1 på et kakefat og drysser over en rikelig dose med kaffesirup. Egentlig i følge oppskriften skal man pensle den på, men hadde jeg gjort det så hadde kakedelen gått i enda mer oppløsning. Etter å ha dynka del 1 som da blir bunnen med kaffesirup. Så skal jeg ta halve mascarpone kremen å legge den over. Om jeg tar halve eller mer er ikke godt å vite så her er det bare å kryssefingrene å håpe at flaksen slår inn slik at jeg har nok til resten av kaken.
Så legger jeg på del nr. 2 av kakebunnen, dynker den med kaffesirup og legger på et lag med kakaokremen. Dette med kakaokremen var ingen lett jobb. For det første var det bare så vitt jeg hadde nok krem. Og for det andre så hver gang jeg prøvde å bre kremen utover så falt det av deler av kaken. Men siden jeg er en så skånsom persons får jeg det til tilslutt (jeg har nå gitt opp å få denne kaken pen)
Så er det å legge på den siste delen. Det store fjellet som dukka opp under steking var bare en luft boble som knak sammen når jeg delte kaken. Så overflaten av kaken er heldigvis flat. På denne flaten skal jeg smøre et tynt lag marscarpone krem. Heller ikke nå kan jeg bruke alt av kremen for jeg skal å ha igjen noe til selve pyntingen. Det blir en del gris men jeg får til.
Og helt til slutt så er det selve pyntingen. Først deler jeg fingerkjeks (for et grusomt navn på en kjeks) i 2 å legger de langs kanten. Så surrer jeg et silkebånd rundt. Normalt så skjønner jeg ikke hvorfor man pynter med ting som ikke kan spises, men her skjønner jeg at det er gjort for at disse kjeksene ikke skal falla av.
Så har jeg den siste resten av mascarpone kremen i en sprøyte pose. Og til denne anledningen har jeg kjøpt nye sprøytespisser som skal lage et veldig fint mønster. Å det ble et mønster men ikke sånn som det skulle se ut. Heldigvis har jeg flaks, har akkurat nok krem igjen. Hadde mønstre blitt som planlagt så hadde jeg nok hatt for lite krem. Helt til slutt slenger jeg på noen bringebær, litt sitronmelisse og revet sjokolade.
Konklusjon
Dagens bakst var en smule kaotisk, noe annet kan man nesten ikke si når egg havner i kjøkkenskuffen isteden for i bakebollen. Å man glemmer å ta med bakepulver. Dagens bakst tok litt under 4 timer så dette er ikke en rask kake å lage, men jeg brukte ikke så lang tid som jeg trodde jeg skulle bruke. Jeg er ikke spesielt glad i oppskriften, for det første så bruker den dl som målenhet på så godt som alt. For det andre så skjønner jeg ikke hvorfor oppskriften nevner Ameretto som et alternativ til kaffelikør da dette tydeligvis er noe helt annet. Å helt til slutt så har jeg enda ikke funnet ut hva jeg skulle gjøre med sukkeret i fyll nr. 1
Når det kommer til pynting og utseende så er jeg veldig sjokkert. Den ble jo kjempe fin, å det hadde jeg virkelig ikke trudd den skulle bli. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var ganske nær ved å gi opp under montering av kaken. For jeg følte i en periode at jo mer jeg gjorde jo mer kollapsa kaken. Tror aldri jeg har klart å pynta en kake så pass bra før. Å når sjokket har gått over så tror jeg at jeg vil være ganske så stolt over denne kaken i en god tid framover.
Å så er det smaken. Finger kjeksen er der kun for pynten sin del for de var helt grusomme. Disse kjeksene kan ikke være ment å spise rett i fra pakken. Det må være mening at man skal dyppe di i et eller annet. De smakte ingen ting og var tørrere en det potteplantene min er, og det sier litt. Kaken derimot var ikke fult så grusom, den var veldig saft og det var ikke mangel på kaffesmak. Mascarpone kremen og kakaokremen passet veldig bra sammen med kaffesmaken. Men for min del som ikke er noe kaffemenneske ( jeg er et cola menneske) så bli det i overkant litt for mye kaffesmak. Jeg gir den derfor en 4 i terningkast. Gubben min derimot som er et kaffemenneske, syns den var helt perfekt å ga den 6 i terningkast. Denne kaken falt også i smaks hos tuppa så hun er tydeligvis også et kaffemenneske.
Så endelig etter å holdt på med denne bloggen i 6 til 7 måneder sånn ca. Har jeg klart å lage en kake som ble en suksess på alle punkter. yey 😉