Klassiske kanelboller

Jeg vet ikke om jeg har nevnt det før men jeg synger i kor. Å pga. dette korona greiene som driver å setter en stoppe for sosiale samlinger, så har det ikke vært så mange  øvelser siden mars 2020. Men denne uken skjer det ting igjen. Koret skal være med på noe som heter Stedsans. Stedsans er en byvandring der man vandrer rundt i byen i en gruppe og ser på forskjellige kulturelle innslag som f.eks. et danse nummer, et lite revy nummer eller sang som blant annet mitt kor bidrar med. Normalt så heter koret jeg synger i Canto Amonia, men i anledningen stedsans så har vi bytta navn til froske koret. Stedsans foregår hele denne uken inkluder helgen og muligens noen dager neste uke også. Å det vil være 3 vandringer pr. kveld. Så denne uken blir det full fart.  Å så lenge det ikke begynner å regne så tror jeg dette kan bli veldig gøy. 

Selv om denne uken blir hektisk så har jeg tid til å bake. Å endelige etter i dag  er mitt lille prosjekt på gjærbakst over. Og det kommer nå til å bli en  god stund til neste gang jeg lager gjærbakst igjen. Alle mine forsøk i dette prosjektet har ent med et veldig blanda resultat som ikke har styrka mestringsfølelsen min noe  voldsomt. Og på alt jeg har laget så har kommentaren fra min bedre halvdel vært : Jeg tror det hadde smakt mye bedre Hvis du hadde hatt litt sukker og kanel på. Å i dag skal han få ønsket sitt oppfylt for i dag skal jeg lage klassiske kanelboller. 

I følge diverse grupper på Facebook så er vist kanel boller kjempelette å lage. Støtt å stadig er det noen som legger ut et bilde av kanelboller med teksten: Fikk litt ledig tid i dag så da laget 250+ kanelboller. Jeg lurer veldig på hvor lenge litt ledig tid er. For så langt har mine gjærbakst prosjekter tatt minst 4 timer og da er jeg ikke i nærheten av tall som 250+ 

Oppskriften er i fra et bilag til Hjemmet uke 08/01 som har navnet: Våre beste boller.

Første steg er som vanlig varme opp smør og melk til 37 grader. Å denne oppskriften bruker faktisk ikke ordet fingervarmt. I stede så bruker den ordet lunken som egentlig ikke hjelper meg så veldig mye mer en ordet fingervarmt. Men jeg syns allikevel at lunken høres bedre ut, også har de jo heldigvis tatt med at lunken er 37 grader. Så langt  så liker jeg denne oppskriften. 

Så skal jeg jo blandet ute gjæren i denne vesken. Å nå dukker det opp noen spørsmål i hode. Er temperaturen så viktig hvis man bruker tørrgjær isteden for klumpgjær? Hvis man bruker tørrgjær kan man da bruke kald melk og derfor spare inn noen minutter? Si gjerne i fra i kommentarfeltet hvis du har svar på disse spørsmål. (har ikke tid til å besøk min gode venn Google). 

Etter at jeg har unnagjort gjæren så får jeg et valg om jeg vil bruke sukker eller lys sirup. Ikke et enkelt valg. Siden fyllet inneholder mye sukker så burde jeg nok gå for sirup, men sirup er så klissete å seig, og det er umulige å ikke grise det utover kjøkkenbenken. Etter en liten tenke pause så går jeg merkelig nok for sirup. Siden det er gjærbakst jeg holder på med så blir kjøkkenet uansett seende ut som en krigssone så litt sirup i alt kaoset spiller ingen rolle, også er det greit å få brukt opp de resten jeg har i skapet før det blir dårlig hvis det faktisk er mulig at sirup kan bli dårlig. For alt jeg vet så holder sirup seg i årevis. 

Helt til slutt tilsetter jeg litt salt, et egg og en masse mel. Å i denne oppskriften er det ikke noe tvil på hvor my mel man faktisk skal bruke. I dag er kjøkkenmaskinen på lag med meg. Den velger å ikke kaste ut mel å den forsøker ikke å stikke av. Å etter bare 30 min hevingstid er deigen klar til å bli kanelboller. 

For at en deig skal bli til kanelboller er det 4 steg man må igjennom. 

Steg nr. 1 : Del deigen i to og lag et rektangel. Selv om deigen jeg jobber med i dag er veldig lett og luftig så bruker jeg en del tid på å lage et rektangel. Deigen er veldig glad i å sette seg fast i bordet pluss at det dukker opp hull litt her og der, men jeg får det til tilslutt. Dette stege går mye bedre med deig nr.2

Steg nr. 2 er å smøre smør utover deigen og drysse over med sukker og kanel. Av en eller annen grunn så er jeg ikke så opphengt i at mengden kanel og sukker stemmer overens med det som står i oppskriften. Jeg stoler heller mer på meg selv og drysser på det jeg syns ser ok ut.  Men på denne delen dukker det opp et helt annet problem i form av en alt spisende  og alltid sulten Minni Pus. Hun kjente lukten av mat å kom i full fart springene. Først ser hun på meg med verden søteste øyner i et håp om at jeg bare skal gi henne mat. Når det ikke funker så hoper hun opp på borde og rekker å ta en bit av smøret før jeg for jaget henne ned. Hun er ikke fornøyd med å bare få en bit så hun prøver seg igjen og igjen og igjen. Så dette steget må da gjøres med en arm, mens den andre armen jobber med å holde Minni Pus unna. Kunne så klart ha stengt henne inne på et annet rom, men da måtte jeg ha hørt på den triste mjauingen hennes å da hadde det ent opp med at hun hadde fått smakt og spist det hun ville. 

Steg nr. 3 er å rulle deigen med innholdet på til en pølse og så dele pølsen i 3 cm store biter. Dette stege går unna på null komma niks uten problemer. Og takket være et målband ble alle delene like store bortsett fra tuppene men de teller ikke.

Så på fjerde å siste stege skal bitene legges i en muffinsform med snittflaten opp. Jeg skjønner egentlig ikke hva de mener med ordet snittflaten. Men jeg har sett en kanelbolle før så jeg legger dem sånn at fyllet synes. Å for å være sikker på at det er nok sukker i disse så strør jeg på en lag med perlesukker som pynt.

Etter å ha unnagjort disse fire stegen så er det bare etter heving og steking igjen. Og her får oppskriften et stor minus. I følge oppskriften skal disse stekes ved 225 til 250 grader i 6 til 8 min. Det er ganske så stor forskjell på 225 grader og 250 grader. Hva er poenget med å gjøre ting så komplisert og vanskelig for meg? Alt har gått så bra hittil og så ødelegger de alt med å gi meg et valg på den mest kritisk delen. Velger jeg feil her så kan jeg ødelegge alt jeg jobbet med i dag ved at de enten blir rå eller alt for stekt. 

Etter å ha hat en lang diskusjon i hode mitt som å inne bare mye banning over hvor dum oppskriften er så landa jeg på 250 grader. Gubben er mer glad i ting som er godt stekt enn ting som er rå. Så da kjører jeg full styrke, blir de da for mye stekt så blir i vertfall han fornøyd.  

Konklusjon 

Endelig er jeg ferdig med mitt lille gjærbakst prosjekt. Elsker jeg gjærbakst? Nei, men jeg syns ikke det er like grusom som tidligere. Fordelen med gjærbakst er at når du først har laget en deig så er det bare fantasien som setter en grens på hva du kan lage.  Problemet med gjærbakst er at det tar tid, i vertfall for meg også ser kjøkkenet bomba ut etter på. 

Dagens bakst har gått mye bedre en de tre andre gangene. Deigen trengte bare 30 mins heve tid og den var veldig luftig og lett å jobbe med. Jeg skjønner nå hvorfor folk på Facebook får så høye antall når de baker for jeg klarte å lage 44 stk. å jeg kunne nok ha fått til flere hadde hadde jeg ikke gått tom for kanel. Oppskriften var super, helt til den gav meg fri vilje til å bestemme hvor mange grader disse skulle steke på (fri vilje er oppskrytt) 

Når det kommer til utseende så ble de egentlig perfekte de ser ut akkurat slik som andre folks kanelboller ser ut. Å ikke ble utseende noe værre etter steking heller. 

Så er det smaken det viktigst av alt. Å her ble det full klaff. Disse ble kjempe gode og helt perfekte stekt så 250 grader var det riktige valget å steke de på. Jeg finner ingen ting negativt med disse har ikke noe annet valg en å gi di terningkast 6. Gubben ligger nå på sofaen omringet av tome muffinsformen å er i en ren lykke rus og med tanken på hvor mye han har snakket om sukker og kanel så har ikke han heller noe valg han må gi di en 6.

Etter tre gjærbakst forsøk som verken har vært fiasko eller suksess. Ble det endelig en super suksess noe som føles helt supert. Og som så mange idrettsutøver gjør så gir jeg meg gjærbakst eller i vertfall tar en lang pause mens jeg er på topp 🙂