Jeg kan til tider bli en smule manisk over flekker. Spesielt flekker som ikke forsvinner. Å er det noe tuppa mi er veldig flink så er det å lage flekker på tøye sitt som fram til nå har virket umulig å få bort. Men endelig etter 3 år med prøving å feiling av diverse produkter og kjerringråd har jeg endelig funnet en metode som fjerner 98% av flekkene på tøy. Jeg er såpass glad å lykkelig over å endelig ha knekt koden at jeg bare må dele oppskriften med dere 🙂
Så slik gjør du for å fjerne flekker fra tøy
- Kjøp en flaske Vanish flekkfjerner.
- spray en god dose Vanish over flekken.
- La det ligge mens du tar en dusj.
- Etter å ha dusja gnir du vaskepulver over flekken
- Legg plagget i en bøtte
- Fyll bøtten med veldig varmt vann og la det stå over natten
- Legg så plagget i vaskemaskinen med en ny dose vaskepulver
- Å vipps så skal flekken være bort
Jeg har ikke testet dette på ull og strikka tøy så vet ingen ting om det tåler denne behandlingen og jeg bli ikke sponset av Vanish.
I forsøk nr. 2 på å like å lage gjærbakst skal jeg i dag lage små sukkerkringler. Å håper dagens bakst ikke etterlater seg like mye rot over alt. Oppskriften er i fra et bilag til Hjemmet 07/2017. Som har fått navnet: Vår aller saftigste gjærbakst.
Det første jeg skal gjøre er å smuldre gjær i en bakebolle å allerede her starter griset. For av en eller annen merkelig grunn så havnet det meste av gjæren utenfor bakebollen. Så skal jeg helle sukker over gjæren slik at det smelter sammen. Jeg var ikke klar over at sukker hadde en slik effekt på gjær å det var faktisk litt gøy å se på at gjæren smeltet med sukkeret.
Så skal jeg smelte smør og blande i melk til den får den berømte fingervarme temperaturen. Denne gangen prøvde jeg å bruke fingeren får å måle temperaturen med. Å i følge min finger hadde denne blandingen 3 forskjellige temperaturer så det ble jeg ikke klok av. Jeg gjorde så klart dette etter å ha sjekka temperaturen med en ekte temperaturmåler.
Så kommer vi til mele som skal eltes inn. I ingrediens lista står det 1200g mel men i oppskriften så står det: Spar noe av melet til å justere deigen med slik at det blir en glatt å fin deg. Hva er noe? Hvorfor kan de ikke være mer nøyaktig. Er ikke alle deiger glatte å fine hele tiden? De har jo tydeligvis laget disse kringlene selv siden de har bilde av de ,så hvorfor ikke bare skrive hvor mye de lot ligge igjen. Det er ikke så vanskelig å veie opp det som eventuelt skal være igjen.
Når jeg starter har jeg planer å la noe være igjen og velger derfor å ha i litt å litt for å kanskje se om jeg oppdager noen forandring på deigen. Det gjør jeg ikke å ender til slutt med å ha alt oppi. Dette likte ikke kjøkkenmaskinen min noe særlig. Å for å si i fra at dette var dumt velger den å kaste ut en masse mel over alt å rotet har dermed ankommet.
Så når kjøkkenmaskinen har sluttet å kaste ut melet finner den ut at den er lei av å være i samme rom som meg og begynne å går. (se film på Instagram) Her er det kun flaks som gjør at den ikke går rett i bakken (mulig den også hater gjærbakst) I frykt for at det faktisk skal skje tør jeg ikke la den jobbe lengre. Å selv om denne deigen langt i fra består noen gluten test som jeg lærte forrige uke sier jeg at den er ferdig. Å nå skal heldigvis deigen stå til heving slik at jeg får muligheten til å roe meg ned. For øyeblikket så hater jeg gjærbakst noe voldsomt.
Etter en times pause er jeg blitt roligere. Deigen er på god tur ut av bakebollen og klar til å bli kringler. Deigen var spesielt ivrige på å begynne for det var bare å snu bollen opp ned så falt den ut. Så da var bare å sette i gang.
Først skulle deigen deles i to, så skulle den ene delen rulles til en lang pølse. Denne pølsen skulle så deles i 12 like deler. Alt dette gikk strålende. Dette er en deig som ikke setter seg fast i bordet, og jeg trengte å bruke minimalt med mel for å lage en pølse. Som igjen betyr lite gris.
De 12 delene skulle så trilles til knapp lillefingertykke pølser på ca. 35cm. Dette var ikke like lett. Deigen ville absolutt ikke samarbeide å delte seg flere ganger slik at jeg til slutt ga opp å få de 35 cm lange. Å kringlende ble derfor veldig forskjellig i størrelse.
Del nr. 2 kunne man velge om man ville lage flere kringler eller boller av. Jeg brukte nesten 2 timer på å lage kringler av del 1 å var derfor en smule lei. Jeg valgte derfor å legge deigen i kjøleskapet for å fortsette med den i morgen. Om det blir kringler eller boller kommer helt an på hvordan kringlene jeg har laget i dag blir på smak.
Konklusjon
Siden kjøkkenmaskina slutta å like meig i dag. Så startet ikke denne dagen så bra. Heldigvis gikk ting bedre etter at deigen hadde hevet seg. Oppskriften får et stor minus poeng fordi den ikke er mer nøye på det med melet og ikke forklarer hvor mye man skal bruke eventuelt hva man skal se etter for å vite når man har brukt nok. Deigen skal ha skryt for å ikke sette seg fast i bordet og ikke trengte noe særlig med mel etter heving. Det ble derfor minimalt med rot etter hevingen. Før deigen ble lagt til heving var det derimot kaos på kjøkkenet.
I oppskriften til hjemmet så skulle halve deigen bli ca. 12 kringler. Jeg klarte å lage 45. Det kan så absolutt ha noe med at noen av mine ble veldig små men i oppskrifta så heter de jo små sukkerkringler. Andre grunner til at jeg fikk til så mange kan være at deigen min hevet velig mye eller at lillefingeren min er mye smaler en til personen som laget oppskriften.
Pynting var ikke noe problem i dag. Her var det bare å pensle over med smelta smør for å så dyppe de i sukker.
Når det kommer til smak så ble de helt ok. Dette er ikke det beste jeg har spist av gjærbakst men heller ikke det verste. Jeg syns de ble en smule kjedelige. Denne gangen ble heldigvis alle like bra stekt så alle smaker det samme. Jeg gir derfor disse en sterk 3 i terningkast. Å deigen som er igjen blir til boller. Gubben som er over gjennomsnitte glad i gjærbakst ga de terningkast 5. De fikk trekk for at det litt for mye sukker på de.
Selv om ikke alle mine ble like fine (noen minnet veldig om et fuglereir) Så var det faktisk noen jeg syns ble penere en de som hjemmet laget. Alle ble like mye stekt å alle var derfor spiselige. Å selv om jeg ikke har blitt noe mer glad i gjærbakst (har faktisk blitt mindre glad i det) så vil jeg si at dagens bakst er en suksess