Jeg å gubben har bestemt oss for å kjøpe et nytt hus eller bygge på huset vi har. Å forrige uke var vi på visning på drømme plassen. Jeg skulle gjerne ha beskrevet hvor fantastisk den plassen var men det fins ikke noen ord som er bra nok. I det jeg gikk ut av bilen på visnings området fikk jeg en ro i kroppen jeg ikke har hatt før og alt ved plassen ropte at nå er jeg hjemme. Denne plassen hadde alt vi ønsker oss, den lå helt for seg selv med med masse skog rundt, en stor eng som tuppa kunne leke på og gode sol forhold. Å hadde vi kjøpt denne plassen hadde vi bygget et nytt hus. Var jo så klart så dum at jeg sjekka hva slags type huse vi ønsket å bygge der. Plassen gikk dessverre for 3mill over takst så det tok ikke lang tid før den drømmen ble knust. Å dessverre var det et firma som vant budrunden og som mest sannsynlig kommer til å ødelegge området. Noe som gjør at jeg ikke kan prøve å kjøpe av de plassen den dagen jeg vinner 1. premie i vikinglott. Det verste med at vi ikke fikk den plassen er alt annet som ligger ute til salgs ikke frister lengre. For i stede for å sammenligne med det huset vi har i dag, Sammenligner jeg de nå med det vi kunne fått hadde vi vært kjøpere av drømme plassen. Å jeg tror det skal et mirakel til skal vi finne en ny slik plass som vi faktisk har råd og muligheten til å kjøpe.
For å prøve å få unna litt frustrasjon og skuffelse over den knuste drømmen skal jeg i dag lage skolebrød. Tenker at det å bake og mose en deig kan være en fin måte å få ut frustrasjon på. Oppskriften er i Hjemmet uke 17/2019
Det første jeg skal gjøre er å lage eggekremen. Å her skal jeg igjen i kamp mot en vaniljestang. Heldigvis hadde ikke denne vaniljestangen noe i mot å bli drept ved å bli delt i to så dette gikk faktisk ganske så bra. Frøene i vaniljestangen skulle i en kjele sammen med melk, eggeplommer, sukker og Maizena. Denne blandingen skal varmes opp under omrøring til kremen begynner å tykne. Å det er viktig at den ikke begynner å koke. Det er mulig jeg i panikk for at den skulle begynne å koke har på alt for svak varme på ovnen, for dette tar tid. Nervene mine jobber på høygir i frykt for at den skal begynne å koke, å når det til slutt begynner å se ut som den begynner å tykne, tørr jeg ikke å ha den på platen lengre. Å setter den til avkjøling i kaldt vann. Her blir den ganske fort tynn igjen og det flyter noen mørke ting oppi som jeg ikke helt vet hva er.
Dette har tatt så pass med tid at jeg velger å ikke høre på hjernen min som roper at denne ble mislykket og at jeg burde lage en ny porsjon
Så er det på tide å lage selve deig. Den første delen har jeg full kontroll på for her skal jeg bare blande mel og sukker. Dette klarte jeg uten å grise mel over hele kjøkkenbenken og var veldig stol av dette fram til jeg husket på at jeg uansett skulle ha en masse mel på benken når jeg skal behandle deigen. Den neste delen er mer frustrerende. Her skal jeg smelte smør i kjele, tilsette melk og varme opp vesken til den er fingervarm. Hvorfor kan de ikke skrive hvor varmt fingervarmt er og hva er poenget med å bruke sånne ord? Hvor mange er det av dere lesere som faktisk bruker fingeren til å kjenne om denne røren er varm nok? Jeg velger å bruke google til å finne ut at fingervarmt er ca. 37 grader (huska ikke det fra forrige gang) og temperaturmåler (har kjøpt meg ny). Etter at å fått den riktige temperaturen skal jeg tilsette og løse opp gjær. Heller ikke i denne oppskriften nevner de hvilken type gjær jeg skal bruke, men har siden sist jeg bakte gjærbakst sist lært at det kun er klumpegjær som skal løses opp i varm veske. Tørrgjær kan man vist ha direkte sammen med melet.
Så skal dette eltes til en fin og passe fast deg. Siden jeg fortsatt har veldig liten erfaring med gjærbakst har jeg ingen anelse om hva som er passe fast. Jeg velger derfor å elte den i 10 min og så får den bli som den blir.
Fordelen med gjærbakst er at den skal heves ganske mye slik at jeg nå kan slappe av ute i solen i en times tid. Egentlig er jeg allerede nå ganske så lei av denne baksten så en time i solen skal bli godt.
Etter en time i hengekøya er det på tide å få ut litt frustrasjon ved å banke løs på deigen, som har hevet seg ganske så bra. Det viser seg at dette er en ganske lett og luftig deig som man ikke trenger å banke så veldig mye på så det var minimalt med frustrasjon som fikk utløp. Å det gikk ganske rask å lage 16 stk. boller.
Før disse bollene skulle stekes, skulle de først etterheves i 20 min. Disse 20 min brukte jeg ikke ute i solen men på å rydde kjøkkenet som har blitt veldig kaotisk. Når bollene hadde fått hevet seg ferdig var det på tide å fylle de med eggekremen. Eggekremen ser mer ut som en saus/suppe en krem så det blir en del gris når jeg holder på med dette.
Etter at bollen var stekt ferdig å hadde fått hvilt seg litt var det på tide og pynte de med melis. I følge oppskriften skulle jeg blande 5 dl (275g) Melis med 3 ss vann. Dette ble veldig mye så jeg brukte bare litt over halvparten av melisen, men jeg måtte bruke mye mer vann en det oppskriften krevde. Jeg pynta de med melisen mens de lå på rista. Det skulle jeg ikke ha gjort for melisen ville jo ikke ligge på toppen av bollen. Den ville renne nedover og legge seg fint på kjøkkenbenken min.
Konklusjon
Selve deigen til disse bollene er enkel å lage. Fylle derimot er en smule stressende og min ble nok alt for flytende. Minus med og lage gjærbaks er at det blir enormt mye gris på kjøkkenbenken (kan muligens bare være hos meg det skjer), og at det tar litt tid spesielt hvis man tar med tiden det tok å lage fyllet . Å selv om alt har gått ganske så greit i dag har jeg ikke blitt noe mer glad i å bake gjærbakst. Oppskriften i seg selv får noe minus trekk for å bruke ordet fingervarmt og fordi det blir mye melisglasur og fyll til overs.
Når det kommer til smak så syns jeg de ble ganske så godet. Det var en smak der (ikke en vond smak) som jeg ikke hadde forventa og ikke helt vet hvor den kommer fra, men den var litt spesiell og jeg er litt usikker på om den passet inn eller ikke. Jeg gir de derfor terningkast 5. Gubben gir de også 5 i terningkast og sier de får trekk for de det var litt lite fyll og at fyllet ikke smakte likte på de to han spiste.
Når det kommer til utseende så ble de ganske fine. Men jeg grisa noe voldsomt når jeg pynta de med melis og kokos.
Selv om glasuren ikke ble helt 100% velger jeg si at dagens bakst ble en suksess 🙂
Trist med huset, men å få en drømmeplass blir å være i drømmene for de fleste tror jeg inkl oss. Men å finne noe nær en drømmeplass har jeg mer tro på. Skolebollene ble nok en god trøst for de så veldig gode ut!!! Du er flink 😀
ja du har helt rett at det å finne drømmeplassen blir å være en drøm men denne gangen var vi så nær den drømmen at jeg nesten kunne ta på den 🙂 Takk for di snille komplimentene 🙂