Å starte denne bloggen var ikke så lett som jeg hadde trodd det skulle være, verken når det gjeller det teknisk eller den følelsesmessig biten. Når det kommer til tekniske biten hadde jeg aldri trodd at det skulle være så vanskelig, jeg skjønte ingen ting å det jeg prøvde å få til gikk ikke som jeg ville. Allerede første dagen hadde jeg lyst til å gi opp for jeg kommer aldri til å lære meg dette. Heldigvis har jeg en veldig tålmodig samboer som fant ut mye av det tekniske også har jeg en veldig god kompis som kom å holdt et lite kurs og hjalp meg med å få siden sånn som jeg ville ha den.
Den følelsesmessige biten var noe vanskeligere, selv om samboeren min fortsatt er til mye hjelp og støtte er dette noe jeg må fikse selv, og jeg er min største fiende. Mens jeg skriver dette innlegget har jeg tusen stemmer i hode som forteller meg: hvor ubrukelig jeg er, hvordan kan jeg være så dum å tro at jeg skal klare å bli en flink baker og samtidig skrive en blogg, ingen kommer til å lese denne bloggen for du betyr ikke noe og har ingen ting fornuftig å skive om.
Men samtidig som disse stemmen roper ut i hode mitt så er det en liten stemme som sier nei denne gangen skal jeg i vertfall prøve. Å for engang skyld som brenne jeg faktisk for iden jeg selv har kommet opp med så jeg skal i vertfall ikke kaste inn handkledet før det har gått 1 år. Å når 1 år har gått så får vi se om stemmen i hode hadde rett eller om jeg blir en flink baker/blogger og om jeg faktisk har noe som ligner på en mestringsfølelse.